Denne artikkelen gir en gjennomgang av hvordan prisstigning på diesel m.m. kan håndteres kontraktsrettslig i 1) tilbudsfasen og etter 2) kontraktinngåelsen.
1. FØR KONTRAKTINNGÅELSE (TILBUDSFASEN)
Hvordan kan min virksomhet redusere risikoen knyttet til prisstigninger ved utarbeidelse av tilbud?
Private oppdragsgivere
Du kan inkludere kontraktsvilkår om indeksregulering eller innta særskilt reguleringsklausul (se omtale av forbehold nedenfor).
Andre alternativer for en mer balansert risikofordeling i prosjektene:
- At byggherre selv bestiller og betaler for særlig prissensitive varer og materialer.
- At prissensitive varer og materialer gjøres opp etter prinsippet om åpen bok med avtalt påslag.
- At økte kostnader knyttet til drivstoff, herunder prisøkning på diesel, håndteres gjennom et eget drivstoffregnskap.
- At det avtales bruk av den mest relevante indeksen (for eksempel transport- eller stålindeks) for hele eller deler av arbeidene.
Vi anbefaler også at vedståelsesfrister, altså tidsperioden etter der tilbyderen er bundet av tilbudet sitt, settes kortere enn normalt.
Offentlige oppdragsgivere
Dersom dere skal inngi tilbud til staten, kommuner eller andre offentlige oppdragsgiver (offentlig anbudskonkurranse), kan det som hovedregel ikke tas forbehold eller inntas klausuler som avviker fra konkurransegrunnlaget. Eventuelle forventede prisstigninger og fremtidig usikkerhet må derfor i utgangspunktet innkalkuleres i tilbudsprisene.
Et alternativ kan være å ta kontakt med oppdragsgiver i konkurransefasen og undersøke om det er adgang til å justere eller presisere konkurransegrunnlaget, for eksempel ved å åpne for prisregulering som bedre tar høyde for prisstigning og markedsusikkerhet.
Dersom kontrakten er angitt som en fastpriskontrakt (uten rett til lønns- og prisregulering i kontraktsperioden) bør det sendes inn en anmodning om at dette endres.
Hvilken indeks bør vi benytte?
Generelt
Dette vil avhenge av hvilke oppgaver og prosesser som inngår i det konkrete prosjektet. I situasjoner som nå, med store utslag i drivstoff- og materialkostnadene, kan det være hensiktsmessig å benytte delindekser, i stedet for totalindekser. I de tilfellene det fremgår av kontrakten hvilken indeks som skal legges til grunn, vil dette som hovedregel måtte følges.
Relevante indekser:
Kostnadsindeks for anleggsmaskiner
Oppdatert fram til: Februar 2026, oppdateres hver måned.
Beskrivelse: I «typiske anleggsprosjekter», som omfatter en variasjon av arbeidsoppgaver, vil maskinindeksen være godt egnet. Indeksen oppdateres hver måned.
Byggekostnadsindeks for veganlegg
Oppdatert fram til: Januar 2026, oppdateres hvert kvartal (første kvartal 2026 kommer 16. april)
Beskrivelse: Vekter etter anleggstype og innsatsfaktorer.
Kostnadsindeks for lastebiltransport.
Oppdatert fram til: Januar 2026.
Beskrivelse: Indeksen inkluderer delindekser for “drivstoffkostnader”, “arbeidskraftkostnader” m.m.
Byggekostnadsindeks for bustader.
Oppdatert fram til: Mars 2026.
Beskrivelse: Indeksen inkluderer materialindekser for stål, betong og trelast.
Kan jeg ta forbehold om fremtidige prisøkninger i tilbudet?
Overordnet
I et marked preget av geopolitisk uro og raske prisendringer bør entreprenører foreta en bevisst risikovurdering ved prissettingen, herunder vurdere om det er grunnlag for prisregulering, indeksknytning eller andre mekanismer som reduserer eksponeringen for ekstraordinære kostnadsendringer.
Kontrakter med private oppdragsgivere
Forbehold kan tas, men må være klart, presist formulert – og akseptert av oppdragsgiver – for å få kontraktsrettslig virkning. Generelle eller uklare forbehold vil ofte bli tolket restriktivt og kan i enkelte tilfeller bli ansett som uten rettslig betydning.
Forslag til formulering av forbehold:
«Tilbudet er basert på prisnivå for råvarepriser/innsatsfaktorer per tilbudsdato. Ved økning i råvarepriser i tilbuds- og/eller gjennomføringsperioden, forbeholder leverandøren seg retten til å regulere prisen i tråd med kostnadsøkningen.»
Kontrakter med offentlige oppdragsgivere
MEF fraråder forbehold i tilbud i offentlige anskaffelsesprosesser, da dette innebærer en risiko for at tilbudet blir avvist av oppdragsgiver.
2. ETTER KONTAKTINNGÅELSE
Kan jeg kreve prisjustering i et igangsatt prosjekt?
Generelt
Den rettslige posisjonen avhenger av avtalen som er inngått. Hver avtale må gjennomgås og tolkes.
MEF anbefaler at dere søker dialog med kontraktspart, enten dette er byggherre eller totalentreprenør. Et prosjekt vil sjelden være tjent med at én av partene alene må bære så omfattende og uforutsette kostnadsøkninger. Samtidig er det viktig å være klar over forskjellen mellom løsninger som kan oppnås gjennom forhandlinger, og hvilke krav som faktisk kan fremmes med rettslig grunnlag.
Kontrakter med forbrukere/bustadoppføring/håndverkertjenester
Der kontrakten er inngått med en forbruker, stiller lovgivningen – bustadoppføringslova og håndverkertjenestelova – krav om at prisregulering må være skriftlig avtalt for at entreprenør skal kunne kreve prisjustering. Dersom en slik reguleringsklausul ikke foreligger, kan entreprenør som hovedregel ikke kreve høyere vederlag enn avtalt.
Både håndverkertjenesteloven og bustadoppføringslova åpner for at entreprenør kan kreve tilleggsbetaling dersom det utføres tilleggsarbeid, eller dersom det tilføres mer materialer eller arbeid som følge av uforutsette forhold på forbrukerens side. Generelle prisøkninger i markedet anses imidlertid verken som tilleggsarbeid eller som et uforutsett forhold på forbrukerens side, og gir derfor ikke grunnlag for prisjustering.
Kontrakter basert på Norsk Standard (NS-kontrakter)
I entreprisekontrakter basert på standardkontraktene (NS 8405, 06, 15 og 16 osv.) er hovedregelen adgang til prisregulering, etter en på forhånd avtalt indeks. Men, i en del tilfeller er denne hovedregelen uttrykkelig fraveket, for eksempel ved at kontrakten er angitt som en fastprisavtale eller fikssum, og der det ikke skal indeksreguleres.
NS‑kontraktene bygger på et klart hovedprinsipp om at entreprenøren bærer risikoen for generelle prisendringer, med mindre annet er uttrykkelig avtalt. Uten avtalt indeksregulering eller særskilt reguleringsklausul foreligger det som utgangspunkt ikke rett til vederlagsjustering.
Fastpriskontrakter: Arbeid der kontrakten/avtalen ikke inneholder klausul eller forbehold om prisjustering
I fastpriskontrakter uten klausul eller forbehold om prisjustering kan entreprenør som utgangspunkt ikke kreve endring av avtalt pris.
Selv om det er avtalt fastpris, er det mulig å forsøke dialog med kontraktsparten. Gjennom forhandlinger kan det ofte oppnås løsninger som samlet sett er bedre for prosjektet enn en rigid fastholdelse av kontrakten.
Kan jeg stanse arbeidet som følge av at høye drivstoff- og materialpriser påfører bedriften min tap?
Utgangspunktet er nei. En inngått kontrakt er bindende, og økonomisk ubalanse som følge av prisstigning gir som hovedregel ikke entreprenøren rett til å stanse arbeidene. Selv om det kan være hensiktsmessig å søke dialog med kontraktspart om håndtering av situasjonen, gir ikke høye drivstoff‑ eller materialpriser i seg selv rett til å suspendere kontraktsforpliktelsene.
Kan jeg kreve force majeure overfor oppdragsgiver?
Force majeure innebærer at en kontraktspart kan bli midlertidig fritatt fra sine kontraktsforpliktelser og erstatningsansvar, dersom oppfyllelse hindres av en ekstraordinær hendelse. Prisstigning på drivstoff og materialer anses normalt ikke som force majeure etter NS‑kontraktene eller alminnelige kontraktsrettslige prinsipper. En force majeure‑påberopelse vil uansett kun gi grunnlag for fristforlengelse, ikke økonomisk kompensasjon.
Ta kontakt med MEFs juridiske avdeling dersom du har spørsmål om håndtering av prisstigningen eller andre juridiske tema.
