I profesjonelle kontrakter er utgangspunktet at partene kan regulere kontraktssummen etter en avtalt indeks. Dette følger av NS 8405 pkt. 27.1, NS 8406 pkt. 23.1 og NS 8407 pkt. 26.2, som alle bygger på samme prinsipp. Det samme gjelder også underentreprisestandardene.
Indekser er omtalt mer detaljert i denne artikkelen.
Kontrakter med prisregulering
Når kontrakten åpner for regulering, kan entreprenøren kreve indeksregulering dersom kostnader – som drivstoff – øker. Likevel er det viktig å være klar over begrensningen:
Indeksmodellene fanger normalt opp prisutviklingen over tid, men de treffer dårlig ved raske og brå kostnadshopp. Entreprenøren kan da ende opp med å bære store deler av økningen selv.
Det finnes noen snevre unntak: Avtalen kan i helt spesielle tilfeller revideres etter læren om bristende forutsetninger eller avtaleloven § 36. Dette må vurderes konkret. Terskelen er imidlertid svært høy, og det finnes ingen rettspraksis hvor entreprenør har fått medhold i revisjon kun på grunn av generell prisøkning i markedet.
Varsel om prisstigning og fristforlengelse
Selv om entreprenøren har krav på regulering etter kontrakten, skjer ikke prisjusteringen automatisk. Partene må selv fremsette krav om vederlagsjustering når kostnadene øker.
Standardene har også egne varslingsfrister:
- NS 8405/15 og NS 8407/17: Varsel må gis «uten ugrunnet opphold».
- NS 8406/16: Varsel må gis «innen rimelig tid».
Unnlates varsling, risikerer entreprenøren at kravet tapes – selv om grunnlaget for regulering er til stede.
Kontrakter med fastpris
I fastpriskontrakter er utgangspunktet klart: Vederlaget skal ikke justeres for økte drivstoff- eller materialkostnader. Entreprenøren har da påtatt seg risikoen for prisstigning, og dette ligger normalt i begrepet «fast pris».
Som omtalt ovenfor, kan det helt unntaksvis være mulig å revidere avtalen som følge av læren om bristende forutsetninger eller avtaleloven § 36.
Selv om det er avtalt fastpris, kan det likevel være hensiktsmessig å inngå dialog om utfordringer knyttet til prisøkningen.
Håndtering av risiko i fremtidige prosjekter
Et alternativ til å benytte indeksregulering, er at partene avtaler at det skal utformes en prisliste for varer og materialer der det forventes store prissvingninger. Slike priser gjøres gjenstand for prisregulering etter nærmere avtalte regler. Eksempelvis slik: «Partene kan kreve vederlagsjustering for endringer i vare- og materialkostnader, forutsatt at de faktiske kostnadene avviker vesentlig (eller med en angitt %) fra kostnadene som ble lagt til grunn i de relevante postene i kontrakten.»
Det kan også avtales at arbeidene gjøres opp i åpen bok og med faktiske priser pluss påslag.
MEF jobber også næringspolitisk for å lette situasjonen for våre medlemmer. Dette arbeidet kan du lese mer om i Anleggsmaskinen, ved å klikke her.
Ta kontakt med juridisk avdeling i MEF, dersom du har spørsmål om entrepriserett eller andre juridiske tema.
