Sikkerhetsstillelse er en garanti som skal sikre at partene oppfyller sine kontraktsforpliktelser. Den stilles typisk som bankgaranti eller garantiforsikring, men også andre former for økonomisk sikkerhet kan avtales. Ved mislighold kan det da fremmes krav mot garantisten, eksempelvis forsikringsselskap eller bank.
Hvilke regler gjelder?
I forbrukerentrepriser som gjelder oppføring av bolig eller tilknyttede arbeider, er sikkerhetsstillelse lovpålagt.
For næringsentrepriser gjelder ingen slike lovkrav. Her er det i praksis standardkontraktene, fremforhandlet av bransjen selv, som regulerer partenes sikkerhetsstillelse.
Her er hovedpunktene:
NS 8405 (utførelsesentreprise) og NS 8407 (totalentreprise):
- Entreprenør skal stille sikkerhet tilsvarende 10 % av kontraktssummen i utførelsesperioden. Etter overtakelse reduseres sikkerheten til 3 %, som gjelder i tre år.
- Byggherren skal stille sikkerhet tilsvarende 15 % av kontraktssummen etter NS 8405 og 17,5 % etter NS 8407.
NS 8415 (underentreprisekontrakter):
- Underentreprenør skal stille sikkerhet tilsvarende 10 % av kontraktssummen i utførelsesperioden. Sikkerheten reduseres til 3 % etter overtakelse, noe som gjelder i tre år.
- Hovedentreprenør skal stille sikkerhet tilsvarende 15 % av kontraktssummen for oppfyllelse av egne kontraktsforpliktelser.
Etter NS 8405 skal sikkerheten stilles uten ugrunnet opphold etter kontraktsinngåelse, og senest 14 dager etter at motpartens sikkerhet er stilt. Etter NS 8407 skal både entreprenørens og byggherrens sikkerhet stilles senest 14 dager etter kontraktsinngåelse.
Sikkerheten stilles normalt som selvskyldnerkausjon fra bank eller forsikringsselskap, gjerne ved bruk av standard garantitekster tilknyttet NS‑kontrakten. Vær oppmerksom på garantier som inneholder ekstra vilkår, for eksempel frister for å melde krav eller krav om rettskraftig dom før utbetaling – slike begrensninger er i strid med NS og bør kreves fjernet.
Husk at du har rett til å nekte oppstart før motpartens sikkerhetsstillelse er dokumentert, dersom partene har avtalt gjensidig sikkerhetsstillelse.
Hva skjer hvis sikkerhetsstillelsen mangler?
Dersom entreprenøren ikke stiller sikkerhet som avtalt, kan byggherren holde tilbake betaling – og i verste fall heve kontrakten. Stiller ikke byggherren eller hovedentreprenør sikkerhet, står du som entreprenør/underentreprenør langt svakere, og du risikerer da å tape penger dersom motparten ikke betaler.
Sjelden gjensidig
Selv om utgangspunktet i standardene er at både entreprenør og byggherren/hovedentreprenør stiller sikkerhet, er vår erfaring at sikkerhet ofte kun avkreves entreprenøren eller underentreprenøren. Byggherren/hovedentreprenør slipper ofte unna ved å avtale seg bort fra dette kravet. Det gir en skjev fordeling av kontraktsrisikoen.
Ta høyde for kostnadene
Sikkerhetsstillelse har en kostnad og kan påvirke likviditeten, særlig for mindre entreprenører. Denne kostnaden bør tas med i kalkuleringen av tilbudet ditt.
Garantiforsikring har blitt et populært alternativ til bankgaranti, fordi den ikke belaster kredittrammen og ikke krever pant. Husk at garantien må være på plass før oppstart eller betaling.
Våre anbefalinger
- Ta med kostnaden knyttet til sikkerhetsstillelse i tilbudet.
- Les kontrakten nøye: Sjekk alltid kravene til sikkerhetsstillelse, både i hoved- og underentreprisekontrakter. Be om avklaringer dersom noe er uklart.
- Krev gjensidighet: Byggherre/hovedentreprenør bør stille sikkerhet, særlig i større prosjekter.
- Benytt byggeblanketter for å dokumentere sikkerhetsstillelse.
- Vurder garantiforsikring: Garantiforsikring kan være et godt alternativ til bankgaranti – den gir samme beskyttelse, men uten å belaste kredittrammen.
- Dersom partene har avtalt gjensidig sikkerhetsstillelse, har du rett til å nekte oppstart før motpartens sikkerhetsstillelse er dokumentert.
- Er du usikker, ta kontakt med MEF eller juridisk rådgiver.
Ta kontakt med MEFs juridiske avdeling dersom du har spørsmål om sikkerhetsstillelse eller andre juridiske tema.
Artikkelen ble først publisert i Anleggsmaskinen 1/2026.
