I entrepriseforhold kan betydelige beløp gå tapt som følge av at krav ikke følges opp før foreldelsesfristen utløper. Kravet kan være godt dokumentert og berettiget, men likevel ikke kunne kreves inn dersom motparten påberoper seg foreldelse.
Derfor bør alle som arbeider med prosjektøkonomi og kontraktsoppfølging kjenne de grunnleggende foreldelsesreglene.
De tre vanligste foreldelsesfellene:
- Reklamasjon stopper ikke foreldelse
- Forhandlinger stopper normalt ikke foreldelse
- Hver fremdrifts-/avdragsfaktura kan ha sin egen foreldelsesfrist.
Hva er foreldelse?
Foreldelse innebærer at et krav kan gå tapt fordi det ikke er fulgt opp innen foreldelslovens frister. Foreldelsesreglene gjelder i tillegg til entreprisekontrakten. Selv om kontrakten bygger på standarder som NS 8405, er det foreldelsesloven som avgjør hvor lenge et pengekrav kan gjøres gjeldende.
Tre år er hovedregelen
Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år. Fristen gjelder blant annet for:
- entreprenørens krav på kontraktsvederlag og betaling for tilleggsarbeider,
- krav i sluttoppgjør,
- krav på dagmulkt,
- krav på erstatning ved mangler og annet mislighold.
Når begynner foreldelsesfristen å løpe?
Mange tror at foreldelsesfristen alltid begynner å løpe når fakturaen forfaller. Det avgjørende spørsmålet er imidlertid når entreprenøren etter kontrakten tidligst hadde rett til å kreve betaling. En entreprenør kan derfor normalt ikke utsette foreldelsesfristen ved å vente med å sende faktura. I kontraktstandardene er utgangspunktet månedlig fakturering.
Vurderingen må ta utgangspunkt i kontraktens bestemmelser om betalingsplan, fakturering og oppgjør. For entreprenører bør første spørsmål derfor alltid være: Når ga kontrakten rett til betaling? Det er først da man kan fastslå når foreldelsesfristen begynner å løpe.
Fremdriftsbetalinger foreldes fortløpende
Mange tenker at foreldelse først blir aktuelt når prosjektet er ferdig og sluttoppgjøret skal behandles. Det er som hovedregel feil. En av de viktigste foreldelsesfellene i entrepriseforhold gjelder fremdrifts-/avdragsbetalinger.
Høyesterett har lagt til grunn at fremdriftsbetalinger normalt må behandles som selvstendige krav. Hver fremdriftsfaktura har altså sin egen foreldelsesfrist. Krav som oppsto tidlig i prosjektet kan dermed være foreldet lenge før sluttoppgjøret foreligger.
Eksempel: En entreprenør sender tre fremdriftsfakturaer som i tråd med kontraktens bestemmelser forfaller i juni, juli og august 2026. Dersom foreldelsen ikke avbrytes, vil kravene normalt foreldes i juni, september og desember 2029.
Reklamasjon stopper ikke foreldelse
Dette er kanskje den vanligste misforståelsen. En reklamasjon er et varsel om at man mener det foreligger en mangel eller kontraktsbrudd. Foreldelse handler derimot om hvor lenge et pengekrav kan gjøres gjeldende.
Det er derfor fullt mulig å reklamere i tide og likevel tape kravet fordi det blir foreldet.
Verken reklamasjoner eller purringer avbryter normalt foreldelsesfristen. Fristen fortsetter å løpe selv om partene forsøker å finne en minnelig løsning.
Hvordan avbrytes foreldelse?
Den som har et krav, må selv sørge for at foreldelsen avbrytes før fristen utløper. De vanligste alternativene er:
- at skyldneren/motparten erkjenner kravet,
- forliksklage,
- søksmål,
- at saken bringes inn for voldgift dersom kontrakten krever det.
Partene kan også avtale å forlenge foreldelsesfristen.
Mangelskrav kan foreldes før reklamasjonsfristen utløper
I entreprisekontrakter gjelder det ofte en absolutt reklamasjonsfrist på fem år etter overtakelse. Det betyr imidlertid ikke at man har fem år på seg til å fremme et økonomisk krav. Som nevnt opererer foreldelsesloven som hovedregel med en treårsfrist. I enkelte tilfeller kan derfor et mangelskrav være foreldet selv om reklamasjonsfristen fortsatt løper.
For mangelskrav starter foreldelsesfristen som utgangspunkt når misligholdet inntrer. I entrepriseforhold vil dette ofte ha nær sammenheng med overtakelsen eller leveringen, men vurderingen avhenger av kravets art og de konkrete omstendighetene.
Skjulte mangler kan gi tilleggsfrist
Ikke alle feil og mangler er synlige ved overtakelsen. Det kan for eksempel gjelde prosjekteringsfeil eller andre mangler som først avdekkes flere år senere. Foreldelsesloven gir derfor en tilleggsfrist når den som har kravet mangler nødvendig kunnskap om kravet eller den ansvarlige. Tilleggsfristen er normalt ett år fra det tidspunkt man fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap.
Tilleggsfristen innebærer ikke at et krav kan holdes i live på ubestemt tid. Foreldelsesloven oppstiller også en absolutt grense for hvor lenge kravet kan bestå. For krav som omfattes av reglene om tilleggsfrist, vil den praktiske yttergrensen ofte være 13 år regnet fra det opprinnelige starttidspunktet for foreldelsesfristen.
Gode rutiner er den beste forsikringen
Foreldelse er ikke bare et tema ved prosjektets avslutning. Risikoen oppstår ofte lenge før sluttoppgjøret kommer på bordet. Det er sjelden dårlige krav som går tapt ved foreldelse. Langt oftere er det gode krav som ikke ble fulgt opp i tide. Derfor bør foreldelsesfrister være en fast del av bedriftens prosjekt- og kontraktsoppfølging.
Entreprenører bør ha rutiner som sikrer:
- oversikt over ubetalte krav,
- oppfølging av omtvistede fremdriftsfakturaer,
- registrering av relevante foreldelsesfrister,
- løpende vurdering av krav i sluttoppgjørstvister,
- kontroll av krav som nærmer seg tre år,
- tidlig juridisk vurdering ved større tvister.
Ta kontakt med MEFs juridiske avdeling dersom du har spørsmål om foreldelse eller andre juridiske tema.
