Med klimaendringer og fortsatt sentralisering og fortetting vil utfordringene med overvann øke over tid. Det er derfor et økende behov for å sette i verk tiltak for å redusere de problemer som overvann fører med seg.
Endringer i SAK og TEK fra 1. januar 2024
Fra 1. januar 2024 trer det derfor i kraft endringer i TEK17 §15-8 første og andre ledd og SAK §5-4 tredje ledd, bokstav j.
Endringene kommer som følge av en ny bestemmelse i plan- og bygningsloven - §28-10 - som regulerer håndtering av overvann. Endringen ble vedtatt i Stortinget allerede i 2022. Den nye §28-10 sier at tiltak skal gjennomføres slik at overvann i størst mulig grad infiltreres eller fordrøyes på eiendommen. Forsvarlig avledning skal sikres og opparbeides så langt det er nødvendig. Dette gjelder bare dersom kommunen ikke har egne bestemmelser om overvann i egne arealplaner. Bestemmelsen trer i kraft 1. januar 2024.
Det blir lovfestet en treleddsstrategi for håndtering av overvann med:
- Infiltrasjon
- Fordrøyning
- Sikker avledning
Ut fra miljøhensyn og avløpsnettets begrensninger til å ta imot store nedbørsmengder, er infiltrasjon og fordrøyning av overvann å foretrekke. Overvann som ikke blir håndtert på denne måten, må avledes på forsvarlig måte gjennom en trygg flomvei.
Store kostnader knyttet til overvann
Overvann er vann fra nedbør eller snøsmelting som ikke siger ned i grunnen, men renner på overflaten. Kombinasjonen av kraftig regn og fortetting skaper utfordringer med stor og hurtig avrenning som kan skade bygninger, infrastruktur og helse- og miljø.
De totale skadekostnadene på bygninger og anlegg som følge av overvann, ligger i dag på mellom 1,6 til 3,6 mrd. kroner per år. Uten forebyggende tiltak anslår Overvannsutvalget at de forventede skadekostnadene som følge av overvann, vil dobles i løpet av de neste 40 årene.
