Tilbake til alle artiklerAlle artikler
Illustrasjonsbilde
Publisert: 4-01-2023

Utsatt merverdiavgift for omtvistede krav

MEF og resten av anleggsbransjen har i en årrekke jobbet for at entreprenører ikke skal måtte svare moms på de delene av oppgjør som er omtvistet. 1. januar ble regelverket endret. Les artikkel fra Advokat Jørgen Bull om hvordan de nye reglene skal forstås.

Fra og med 1. januar 2023 er det innført regler for utsatt tidfesting for merverdiavgift for omtvistede krav med grunnlag i tilvirkningskontrakter.

Normalt har det vært slik at kjøper har en rett på fradrag (for inngående merverdiavgift), og kjøper har en plikt til å innberette og innbetale (utgående) merverdiavgift uavhengig av om kravet har vært omtvistet.

Det nye er at når et krav faktisk er omtvistet så vil kjøper, inntil tvisten er avklart, ikke ha rett på fradrag og selger vil ikke ha en forpliktelse til å innberette og innbetale den utgående avgiften.

Regelverket er endret slik at entreprenører nå slipper å svare merverdiavgift på beløp de ikke vet om de faktisk får betalt.


Hva betyr egentlig dette?

Hvis det er snakk om en tilvirkningskontrakt hvor det oppstår uenighet om kravet, så vil selger ikke måtte innberette og innbetale merverdiavgiften før uenigheten er avklart. Parallelt vil ikke kjøper ha fradragsrett for merverdiavgift.

For det første må det dreie seg om en tilvirkningskontrakt. Dette er ikke noe helt bestemt begrep, men innebærer at selger må selge noe mer/annet enn en ren tjeneste, og heller ikke en ferdigprodusert vare vil falle inn under begrepet.

I høringsnotatet fra Finansdepartementet skrives følgende: «Den som er forpliktet til å levere etter kontrakten (tilvirkeren) skal utvikle, prosjektere eller tilvirke et konkret formuesobjekt for bestilleren». Man kan f.eks. se for seg en entreprenør som skal anlegge en vei, eller sette opp et hus.

Kravet fra selger må så være «omtvistet».

Finansdepartementet skriver: «Departementet mener det bør oppstilles krav om at det objektivt sett må være rimelig tvil om kravets berettigelse for at kravet skal anses som omtvistet. Kravet om rimelig tvil innebærer ikke et krav om sannsynlighetsovervekt, men at grunnløse innsigelser er uten betydning.»

Hva dette innebærer i praksis er rett og slett ikke så godt å si. En kjøpers uvilje mot å gjøre opp faller ikke inn under begrepet «omtvistet». Helt grunnløse innsigelser vil heller ikke omfattes. Etter vår oppfatning vil en innsigelse, som ikke er helt grunnløs, knyttet til f.eks. utførelse eller kvalitet omfattes av begrepet «omtvistet».


Fra når?

Verken høringsnotatet eller regelverket har noe krystallklart svar på dette, men vi antar at dette gjelder for salgsdokumenter (fakturaer) som er utstedt frem til og med 31.12.2022 følger det gamle regelverket og at salgsdokumenter (fakturaer) som er utstedt etter 31.12.2022 følger det nye regelverket.

Saken er skrevet av advokat Jørgen Bull i Advokatfirmaet Seland | Rödl & Partner AS