Tilbake til alle artiklerAlle artikler
Foto: CF Wesenberg - Kolonihaven
Publisert: 15-09-2022

Brodtkorb om strømforslag: − Lynende forbanna

Administrerende direktør Julie Brodtkorb i MEF sier folk flest hadde reagert med stort sinne hvis de hadde blitt tilbudt lån mot strømprissjokket.

Først publisert i VG 14. september. 


− Lynende forbanna

Julie Brodtkorb i MEF gjør det tindrende klart overfor statsminister Jonas Gahr Støre at det vil bli oppfattet som en hån hvis det eneste han kommer med i strømstøtte til bedriftene er et tilbud om lån.

– Det blir omtrent som å gi kredittkort til en alenemor for å håndtere strømregningen – alle skjønner at sånn kan man ikke holde på. Våre bedrifter trenger lavere strømregninger, ikke mer gjeld, sier sjefen for de som bygger veier og infrastruktur i Norge.

Hun mener det er en hån mot norsk næringsliv at en stat som har tjent over 30 milliarder kroner på høye strømpriser, skal gi bedriftene en låneordning i stedet for reelle kutt i strømprisen.

– Jeg tror alle som er rammet der hjemme, som virkelig sliter med å få endene til å møtes, hadde blitt lynende forbanna hvis løsningen de ble tilbudt var et forbrukslån, i stedet for strømstøtte på 90 prosent. Da hadde det blitt bråk da, sier Brodtkorb.


– De lyttet ikke til oss

Støre-regjeringen jobber nå med sitt forslag til strømstøtte-ordning til Norges bedrifter.

Det er signalisert at det kan ende med en låneordning.

Brodtkorb sier strømregning-krisen kommer på toppen skyhøye dieselpriser og andre økte kostnader.

– Vi har foreløpig kjempet forgjeves for å få regjeringen til å se hvilke økte kostnader økningen i dieselprisene betyr for vår bransje, som foreløpig har lastebiler, dumpere, gravemaskiner og andre verktøy som bare kan bruke diesel. Men de har så langt ikke lyttet til oss.


– Klarer ikke mer

– Så kom strømsjokket. Men etter krigen i Ukraina har alt annet også steget. Det gjelder altså ikke bare diesel og strøm, men blant annet sprengstoff, rør og stål. Det dreier seg om at det totale kostnadstrykket er blitt så stort, at våre medlemmer ikke klarer mer.

Hun sier alle har lagt til grunn at det nå kommer en strømstøtte for å avhjelpe.

– Vi er lovet at det kommer en støtteordning til små- og mellomstore bedrifter, både fra Stortinget og regjeringen. De skapte glede og forventninger, sier hun.

Hun sier at hun satt på Dyrsku’n i Seljord forrige fredag.

– Da kom nyheten om at det kanskje ender med en låneordning. Jeg satt sammen med mange entreprenører da den nyheten kom. De ble lynende forbanna. Det er billigere strøm og strømregning vi trenger, ikke mer gjeld.

– Faren ved økt pengebruk som du krever, er at det kan bidra til å øke renten ytterligere?

– Det er totalen av pengebruken som presser opp renten. Regjeringen og Stortinget må prioritere ned andre ting i neste års statsbudsjett. De fleste norske bedrifter er små og mellomstore bedrifter. De trenger hjelp nå.


– Fra lastebil til NAV

– Det er enkelt å si: Ditt Høyre har som regel ikke gått i bresjen for økt offentlig pengebruk?

– Jeg snakker ikke som Høyre-representant, jeg snakker på vegne av 2250 små- og mellomstore bedrifter, som er viktige distriktsarbeidsplasser rundt om i hele Norge. Mange bygger infrastrukturen i Norge, på faste kontrakter. Jeg frykter at regjeringen med sin tafatte politikk flytter mennesker fra gravemaskin og lastebil over til NAV-kontoret.

– Hvor mange av dine medlemmer har gått konkurs som følge dieselprisøkning og strømkrisen?

– Vi har flere konkurser enn normalt, men vi har foreløpig ikke en haug av dem. Men mange pantsetter hus og det de har, for å drive videre.

Hun sier en liten entreprenørbedrift hadde i snitt 60 000 kroner i årlige strømutgifter.

– Det er nå økt til 360 000 kroner i året. Har du et lite pukkverk med fem ansatte, har strømregningen vært 300 000 i året. Nå er den på 1,5 millioner kroner i året.

Hun legger til:

– Dette rammer en bransje hvor snittmarginen – altså hva de sitter igjen med – er på under fire prosent. Det sier seg selv at dette ikke går i lengden.

– Med få konkurser foreløpig, kan det fremstår som litt krisemaksimering?

– Nei, får de bare lån, går vi en svart vinter i møte.