Tilbake til alle artiklerAlle artikler
Publisert: 9-03-2022

Krig og prisstigning

Krigen i Ukraina gir store ringvirkninger for Europa og resten av verden. Flere land har innført sanksjoner mot Russland og Hviterussland, samt at Ukraina ikke eksporterer varer som tidligere. Konsekvensen av dette er prisstigning på råvarer og høy etterspørsel i markedet.

Markedet i Norge påvirkes av krigen, og dette opplever både byggherrer og entreprenører på kroppen. Hvem skal bære risikoen for prisstigningen på materialene? Og hvem skal være ansvarlig for leveringstrøbbelet som har oppstått?

Innledningsvis kan vi bemerke at standarden ikke inneholder tydelige reguleringer på dette området og flere spørsmål er uavklart. I artikkelen vil vi i det følgende redegjøre for juridiske og praktiske problemstillinger for entreprenører i anleggsbransjen og hvordan håndtere disse.

1. Håndteringen av pågående prosjekter: 

I profesjonelle kontraktsforhold er hovedregelen i standardkontraktene at partene har rett til regulere kontraktens priser i henhold til en nærmere angitt indeks. NS 8405 pkt 27.1, NS 8406 pkt 23.1 og NS 8407 pkt 26.2 inneholder alle samme regel. Også underentreprisestandardene har som hovedregel at kontraktens priser skal indeksreguleres.

Kontrakter med prisregulering

Kontrakter med adgang for regulering vil kunne benytte indeksregulering for å kompensere entreprenør for økte kostnader med materialer. Utfordringen for entreprenøren er at indeksmodellene ikke klarer å kompensere for en hurtig prisøkning, da formålet med modellene er å regulere prisstigningen over en lenger periode. Situasjonen kan da bli at entreprenøren står igjen med den største andelen av økningen.

På tilsvarende måte som kontrakter med fastpris er det en snever unntaksadgang for revisjon av avtalen etter læren om bristende forutsetninger eller avtaleloven § 36.

Force majeure hendelser som ekstraordinære værforhold eller offentlige forbud gir ikke partene krav på vederlagsjustering. Ved force majeure kan partene kreve fristforlengelse. Dette behandles i punkt 3 nedenfor.

Kontrakter med fastpris

Utgangspunktet for kontrakter med fastpris er at det ikke er anledning til å justere vederlaget på bakgrunn av økte kostnader til materialer. I slike avtaler har entreprenøren påtatt seg risikoen for økninger i materialkostnader. Dette kommer ofte til uttrykk gjennom begreper som “fast pris".

Det kan unntaksvis være mulig å revidere avtalen som følge av læren om bristende forutsetninger eller avtaleloven § 36. Terskelen for å kunne revidere avtalen som følge av endringer i markedet mellom to næringsdrivende er meget høy. I rettspraksis finnes det ikke et eksempel hvor en entreprenør har fått rett til å revidere avtalen som følge av prisøkning i markedet.

Oppsummert vil fastprisavtaler ikke være gjenstand for regulering som følge av øke materialkostnader. Det finnes en snever unntaksadgang, men den vil sjelden komme til anvendelse. Likevel, det kan altså tenkes at dagens meget spesielle situasjon kan danne grunnlag for krav om regulering av priser og vilkår i enkelte kontraktsforhold. Men dette må altså vurderes konkret.

Leveringsutfordringer og hindringer i prosjektene – force majeure

Etter standarden har partene krav på fristforlengelse dersom fremdriften av deres forpliktelser hindres av forhold utenfor deres kontroll, så som ekstraordinære væreforhold, offentlige påbud og forbud, streik, lockout og overenskomstbestemmelser, ref. NS 8405 punkt 24.3. Tilsvarende bestemmelser er inntatt i NS 8406 punkt 20 og NS 8407 punkt 33.3. Formålet med bestemmelsen er å kompensere for økonomiske konsekvenser av selve fristforlengelsen, slik at entreprenøren eksempelvis ikke må betale dagmulkt som følge av en force majeure hendelse.

Entreprenør har krav på fristforlengelse for hindringer i fremdrift som følge av krigen. Eksempler på slike hindringer kan være leveringsstans som følge av myndighetenes innførte sanksjoner.

Varsel om prisstigning og fristforlengelse

Partene må selv fremsette krav om vederlagjustering forårsaket av prisstigningen. Partens vederlag justeres ikke automatisk, selv om grunnlaget foreligger. Standardkontraktene (NS 8405/15 og NS 8407/17 og NS 8406/16) inneholder frister for varsler og svar, fristene er henholdsvis «uten ugrunnet opphold» og «innen rimelig tid».

2. Råd om dialog og samarbeid, både i pågående og fremtidige prosjekter

Slik situasjonen nå utspiller seg bør partene både i pågående prosjekter og i konkurransefasen snarest mulig innlede dialog om utfordringene og hvordan de best kan håndteres. 

Det er ulike måter den usikre situasjonen kan håndteres på, poenget må være å fordele risikoen for de store og uventede følgende som oppstår som en følge både av selve krigshandlingene, og også som en følge av sanksjonene mot Russland og Hviterussland.

Mulige avtaler/løsninger kan være:

BH står selv for innkjøp av prissensitive materialer, jf. NS 8405 pkt. 19.5 og NS 8407 pkt. 22.4. I konkurransegrunnlaget angis da hvilke materialer / produkter byggherren selv leverer til entreprenørens produksjon.

Utforme en prisliste for varer og materialer der det forventes store prissvingninger. Slike priser gjøres gjenstand for prisregulering etter nærmere avtalte regler. Eksempel: Partene kan kreve vederlagsjustering for endringer i vare- og materialkostnader, forutsatt at de faktiske kostnadene avviker vesentlig (eller med en angitt %) fra kostnadene som ble lagt til grunn i de relevante postene i kontrakten.

Avtales egne oppgjørsformer, arbeidene gjøres opp i åpen bok og med faktiske priser + påslag.

Avtalefeste prisregulering ut fra mest treffende indeks, for eksempel stålindeksen.

3. Oppsummering

Det er grunn til å anta at nær alle pågående kontrakter og avtaleforhold vil bli påvirket av prisøkningen som følge av krigen i Ukraina i større eller mindre grad. Det helt generelle rådet vil være å på vanlig måte varsle kontraktsmessige konsekvenser som oppstår, både konsekvenser relatert til tid (altså forsinkelser og krav på fristforlengelse) og hvilke konsekvenser forholdet har økonomisk sett. Det viktig å holde avtaleparten orientert, og vi anbefaler derfor å varsle forholdet og hvilke konsekvenser som har oppstått med en gang, og deretter holde kontraktsparten løpende orientert om utviklingen.


Vår anbefaling pr i dag er at det både varsles krav om vederlagsjustering og fristforlengelser med grunnlag i at det foreligger en endring av kontraktsforholdet. Grunnlag for endringene kan være de offentlige sanksjonene fra myndighetene mot Russland og Hviterussland som følge av krigen i Ukraina.


Subsidiært bør det varsles krav om fristforlengelse som følge av at det foreligger en force majeure-situasjon. Det kan da kreves fristforlengelse, men ikke vederlagsjustering.


Det er som nevnt en uklar rettstilstand og det er dermed også usikkert om kravene vil føre frem. Imidlertid er det uansett viktig at kravene er varsles etter kontraktens regler, hvis ikke vil kravene kunne falle bort som en følge av manglende varsling.


Dersom dere selv mottar varsler av denne typen må disse besvares innen de samme fristene (uten ugrunnet opphold/rimelig tid). Siden situasjonen er så uavklart rettslig sett, vil rådet her måtte være at krav om vederlagsjustering avslås.


Det anbefales å varsles via de allerede eksisterende malene eller skjemaene som vanligvis anvendes i prosjektet. Det ordinære krav om endringsordre-skjemaet (varsel om endring) som finnes i MEFs KS/HMS-system kan gjerne brukes.

Ta kontakt med vår juridiske avdeling om du har spørsmål.