Sammenlignet med nivået i 2021 økes avgiften for anleggsdiesel (CO2-avgift på mineralolje) med 29,8 prosent. Justerer vi for prisveksten som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for 2022 (1,3 prosent), utgjør endringen i avgiften en økning på 28,1 prosent.
Hvordan skal MEF-entreprenører forholde seg til avgiftsøkningen?
Det er kontrakten som danner utgangspunktet for hva som kan kreves dersom det i kontraktsperioden oppstår endringer i de forutsetninger som ligger til grunn for avtalen.
Kompensasjon fra byggherre vil kun være aktuelt for tilfeller hvor entreprenøren betaler avgiften, det vil si fastpris- eller enhetspriskontrakter.
For kontrakter hvor arbeidet gjøres opp som regningsarbeid, vil entreprenørens interesser være ivaretatt gjennom sitt krav på dekning av alle sine kostnader, inklusive utgifter som følge av avgiftsøkning.
Hvilke standardkontrakter har formuleringer som gir anledning til å kreve dekket økte kostnader?
Entreprenørene kan kreve avgiftsøkningen dekket så lenge det kan knyttes direkte opp mot produksjon, og at kontraktstandardene NS 8405/06/07 benyttes.
For både NS 8405 punkt 27.3 og NS 8406 punkt 23.1 stilles det som vilkår for krav om vederlagsjustering at avgiften ble endret etter at entreprenøren sendte sitt tilbud.
Entreprenørene kan vise til følgende punkter i de ulike standardkontraktene:
NS 8405: Pkt. 27.3
NS 8406: Pkt. 23.1
NS 8407: Pkt. 26.3
Det er viktig å være oppmerksom på at spørsmålet om kostnadskompensasjon stiller seg annerledes i kontrakter basert på indeksregulering (se omtale nederst i denne saken).
Når skal kravet om kompensasjon fremsettes?
I totalentreprisekontraktene (NS 8408) oppstilles det varslingsplikt for vederlagsjusteringskrav som relaterer seg til en økning av avgifter, jf. punkt 32.2. Fristen er uten ugrunnet opphold.
Tilsvarende varslingskrav fremgår ikke av NS 8405 punkt 27.3 og NS 8406 punkt 23.1, hvor det kun fremgår at vederlaget skal «justeres».
Indeksjustering
I enkelte kontrakter vil justering av vederlag være basert på indeksregulering, eksempelvis Byggekostnadsindeks for veganlegg.
Standardenes bestemmelser om vederlagsjustering omtaler imidlertid ikke de tilfellene hvor avgiftsendringer gir utslag i indeksregulerte kontrakter. Det problematiske i så tilfelle er situasjoner hvor det vil kunne oppstå dobbelkompensasjon ved at endringer i større eller mindre grad allerede justeres gjennom indeksreguleringen.
Når dette skrives er det uklart hvorvidt de aktuelle indeksene for MEF-bedriftene vil gi tilnærmet full kompensasjon for avgiftsøkningen. MEF har kontaktet NTNU, som utvikler maskinindeksen, med mål om å få tall på effekten av avgiftsøkningen på indeksen.
Hva med kontrakter som ikke er basert på standardene?
Dersom kontrakten ikke er basert på en av de norske standardene, vil spørsmålet om vederlagsjustering bero på om avtalen åpner for dette.
Hvis det ikke foreligger holdepunkter i kontrakten som åpner for vederlagsjustering som følge av avgiftsøkningen, vil den enkelte part måtte bære risikoen for endringer som oppstår i kontraktsperioden. Det vil si at uforutsette avgiftsendringer må dekkes av entreprenøren selv.
Vår oppfordring er derfor at det tas inn spesifikke klausuler i avtalene som sikrer at avgiftsøkninger kan kreves dekket.
For kontrakter som er indeksregulerte vil imidlertid entreprenøren også her til en viss grad være avhjulpet, i likhet med utgangspunktet for indeksregulerte kontrakter basert på standardene.
