Anleggsbransjen er en kapitalintensiv næring. Det betyr at skatt på kapital tapper vår bransje for midler til å utvikle seg. Det er det formuesskatt handler om; ønsker vi flere eller færre trygge arbeidsplasser?
En gravemaskin koster 2,5 mill eks. mva. i tillegg må hver mann ha en servicebil for å komme seg til anleggsplassene. Det betyr 3 mill i driftsmidler per snute i arbeid. En typisk MEFer er 15-20 ansatte. Det er bare å gjøre regnestykket selv, så ser man hvor mange millioner som må til med innsatsmidler for å skape et normalt solid entreprenørselskap.
I tillegg til gravemaskiner skal man ha lastebiler for å frakte maskiner og masser med. Man skal ha utstyr og verktøy for å koble på maskinene. Brakker. Listen fortsetter og fortsetter…
Dersom man driver med brønn- og spesialboring, så kan en full rigg med kompressor og konteiner fort koste 10 mill for å ha et lag på 2-4 mann i arbeid. Man skal ikke ha mange lag i arbeid før det blir mye verktøy ut av det – eller formue som det heter på teknokratisk.
Litt enkelt sagt kan man si at for å betale 200 000 i formuesskatt, så må man tappe selskapet for 300 000 – først skal pengene utsettes for utbyttebeskatning før de kan dekke formuesskatten. Denne øvelsen tapper selskapene for midler til å utvikle seg videre, investere i nytt materiell og ansette flere.
Regnskapsreglene straffer dem som driver solid. Altså de forsiktige som har lite gjeld og høy grad av egenkapitalfinansiert vekst. Nettopp fordi man får fradrag for gjeld på verdsettelsen av selskapet.
Utenlandske entreprenører betaler ikke formuesskatt. Det gir norske entreprenører en konkurranseulempe i møtet med disse. Dette er ikke en stor utfordring for små og mellomstore bedrifter, for de opererer i andre under-markeder. Men det gjør noe med næringen som helhet.
Det grønne skiftet koster. En elektrisk gravemaskin koster 3 ganger så mye som en konvensjonell maskin– det betyr tre ganger så mye i balansesummen. Følgelig 3 ganger så mye i grunnlag for formuesskatten.
Jeg blir ganske matt når diskusjonen om lettelser i formuesskatt ved inngangen til valgkampen fra enkelte politikere blir vridd til noe så outrert som «en flaske fin champange» hver dag eller dyre James Bond-biler. For våre folk og gode ansatte er det snakk om lastebiler, gravemaskiner og arbeidsplasser.
Arnstein Repstad, Repstad AS og styreleder i MEF
Debattinnlegget ble først publisert i DN, lørdag 11. september.