Rapporten «Virkninger av store kontrakter» er skrevet av Oslo Economics og Inventura på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet. Arbeidet er en oppfølging av Stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser, som ble lagt frem våren 2019. Anleggsmarkedet er ett av tre markeder som har blitt analysert.
MEF mener anbefalingene vil få stor betydning for anleggsbransjen dersom de følges opp av myndigheter og oppdragsgivere.
– Denne rapporten bekrefter det mange i bransjen har påpekt over lang tid; for å kunne utvikle norsk anleggsbransje må kontraktene være tilpasset norske entreprenører. Nå håper jeg vi kan legge analysefasen bak oss, og at vi får en slutt på megaprosjekter der mesteparten av pengene havner i utlandet. Det har aldri vært viktigere enn nå, sier MEFs Julie Brodtkorb.
Alvorlig situasjonsbeskrivelse
I rapporten vises det til at gjennomsnittlig driftsmargin hos anleggsvirksomhetene har falt betydelig siden 2010. I 2018 hadde virksomhetene i utvalget en gjennomsnittlig driftsmargin på minus 1 prosent.
Oslo Economics og Inventura viser til at det kan være flere mulige forklaringer på den reduserte lønnsomheten i bransjen. En forklaring kan være økt konkurranse om kontraktene, eksempelvis gjennom økt konkurranse fra utenlandske aktører, som har bidratt til å redusere leverandørenes marginer.
Mindre marked for de små
Utredningen bekrefter at deler av det norske anleggsmarkedet, er blitt vesentlig større over tid.
Analysen har også sett på fordelingen av kontraktstørrelser i Norge og Sverige for perioden 2016-2019. Store kontrakter (over 1,5 milliarder kroner) stod for hovedvekten av omsetningen i det norske anleggsmarkedet med en andel på mellom 40 og 50 prosent over perioden. Tilsvarende tall for Sverige var mellom 20 og 35 prosent.
Oppdeling er effektivt
Analysen av anleggsmarkedet oppsummeres i følgende konklusjon:
Rett kontraktsstørrelse i anleggsprosjekter avhenger av prosjektet og hvorvidt oppdragsgiver er opptatt av å utvikle norske entreprenører.
I prosjekter der store oppgaver naturlig henger sammen, kan oppdragsgivere potensielt redusere kostnader og risiko ved å sette ut oppdraget til én ansvarlig entreprenør som bruker sin kompetanse og informasjon til å redusere kostnader og risiko. Dersom oppdragene er tilstrekkelig store (over et par milliarder kroner), må oppdragsgiver ta høyde for at oppdraget ofte vil gå til en større utenlandsk entreprenør (og dennes norske og utenlandske underleverandører), heller enn norske entreprenører.
I oppdrag der det finnes naturlige skiller mellom arbeidsomfanget i en prosjektportefølje, kan oppdeling i flere kontrakter gi tilnærmet like god, og kanskje i noen tilfeller bedre effektivitet. Oppdeling i flere kontrakter vil også fremme norske entreprenørers vinnersjanser.
Nødvendige tiltak
Oslo Economics og Inventura presenterer flere tiltak, både generelle og bransjespesifikk:
- Bredere markedsdialog, også med nye tilbydere, om kontraktsstørrelse og krav
- Krav om å forklare kontraktsstørrelse
- Veileder i valg av kontraktsstørrelse
- Redusere krav (heller bruke kriterier)
- Porteføljeplan bygg- og anleggskontrakter. Dette innebærer at offentlige myndigheter instruerer store offentlige oppdragsgivere om å koordinere hvor mange kontrakter av hvilken størrelse som skulle gjennomføres per år, og at kontraktsstørrelsene tar hensyn til utviklingen av det norske leverandørmarkedet på sikt.
– Tiltakene som foreslås er gode. Blant annet synes jeg en porteføljeplan for anleggskontraktene er et spennende forslag. Det kan bidra til å opprettholde et marked også for de små og mellomstore entreprenørene. Rapporten viser jo at oppdeling av store kontrakter ikke er til hinder for effektiv drift. Konklusjonene gir en klar marsjordre til myndighetene og oppdragsgiversiden, understreker Julie Brodtkorb.
Kontaktperson MEF
Håvard Almås
Kommunikasjonssjef
Tlf: 976 83 831
E-post: havard.almas@mef.no
