Tilbake til alle artiklerAlle artikler
Regionsjef Marie Oftedal
Publisert: 13-02-2020

Symbolpolitikk eller riktige krav, Kristjánsson?

I et innlegg 6. februar om krav i offentlige kontrakter viser Mímir Kristjánsson at hans sosiale engasjementet er stort. Kjennskapen til lokalt næringsliv fremstår imidlertid som mer mangelfull. Da er det fort gjort å ende opp med symbolpolitikk.

Leserinnlegg i Stavanger Aftenblad 7. februar av regionsjef Marie Oftedal.

La meg innledningsvis understreke: Det store flertallet av seriøse, norske bedrifter er enige om at det skal stilles krav til de som leverer varer og tjenester til det offentlige. Vi er også samstemte i at det er viktig å sørge for at de skikkelige bedriftene vinner på bekostning av de uredelige.

Da har politikerne samtidig et ansvar for å stille krav som stemmer overens med målet. Her mener jeg Stavanger kommune bommer på enkelte punkter, hvorav krav om en lærlingeandel på 15 prosent i sine prosjekter er det vesentligste.

Vi i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) representerer 103 anleggsentreprenører i Rogaland. Få andre næringer kan vise til samme lærlingevekst som anleggsbransjen. På landsbasis har medlemmer av MEF og Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB) gått fra 996 lærlingekontrakter i 2010, til 1 850 i 2019. En dobling og mer til.

Videre kunne Utdanningsdirektoratet tidligere denne uken fortelle at andelen søkere som fikk læreplass var størst innen bygg- og anleggsteknikk. Og ikke nok med det; blant disse er sjansen for å få læreplass aller størst i Rogaland.

Både her i fylket og en rekke andre steder i landet er utfordringen at skolesystemet ikke har klart å holde tritt med utviklingen. Bedriftene etterspør flere lærlinger enn det skolene kan tilby. I de aller fleste tilfellene koker dette ned til kostnadene som fylkene vegrer seg for å bære. Sett fra bransjens ståsted henger det ikke sammen at kommunen stiller stadig strengere krav når fylkeskommunen ikke øker antallet anleggsfaglige skoleplasser.

Det er også verdt å minne om at forskriften om krav til lærlinger i offentlige kontrakter, som trådte i kraft i 2017, hadde som formål å øke antallet lærlinger i bransjer med særlige behov. Det som begynte som et læretiltak har nå utviklet seg til å bli et seriøsitetstiltak.

Hovedpoenget med læreperioden er faktisk å sørge for at lærlingen får tilstrekkelig opplæring og praksis i et fag. Vi erfarer at ikke alle anleggsprosjekter er like godt egnet som opplæringsarena. I tillegg vil et høyt antall lærlinger gjøre det mer utfordrende for bedriften å sikre god oppfølging til hver enkelt. Slik kan vi ende opp med at det er ungdom i opplæring som må betale prisen for kommunens symbolpolitikk. Da er vi på ville veier.

Leserinnlegg i Stavanger Aftenblad, 7. februar 2020

Relaterte nyheter

Statsbudsjettet 2025: for lite hjelp i krevende tider
Publisert:7.10.2024

Statsbudsjettet 2025: for lite hjelp i krevende tider

Mandag la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjettet for 2025. Julie Brodtkorb tror 2025 blir et krevende år for anleggsbransjen. Her følger en oversikt over de viktigste funnene for MEFs medlemmer.

Les merles mer
Vi søker opplæringskonsulent i Nord
Publisert:4.10.2024

Vi søker opplæringskonsulent i Nord

OKAB Nord søker ny opplæringskonsulent. Er det deg? Søk innen 21. oktober.

Les merles mer
Praktikerne tvinges til utenforskap
Publisert:3.10.2024

Praktikerne tvinges til utenforskap

Firkantede krav til skriftlig eksamen hindrer arbeidsføre ungdommer fra å få fagbrev. Det må det bli slutt på. Kronikk av Julie Brodtkorb.

Les merles mer