Tilbake til alle artiklerAlle artikler
Regionsjef Marie Oftedal
Publisert: 2020-02-13

Symbolpolitikk eller riktige krav, Kristjánsson?

I et innlegg 6. februar om krav i offentlige kontrakter viser Mímir Kristjánsson at hans sosiale engasjementet er stort. Kjennskapen til lokalt næringsliv fremstår imidlertid som mer mangelfull. Da er det fort gjort å ende opp med symbolpolitikk.

Leserinnlegg i Stavanger Aftenblad 7. februar av regionsjef Marie Oftedal.

La meg innledningsvis understreke: Det store flertallet av seriøse, norske bedrifter er enige om at det skal stilles krav til de som leverer varer og tjenester til det offentlige. Vi er også samstemte i at det er viktig å sørge for at de skikkelige bedriftene vinner på bekostning av de uredelige.

Da har politikerne samtidig et ansvar for å stille krav som stemmer overens med målet. Her mener jeg Stavanger kommune bommer på enkelte punkter, hvorav krav om en lærlingeandel på 15 prosent i sine prosjekter er det vesentligste.

Vi i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) representerer 103 anleggsentreprenører i Rogaland. Få andre næringer kan vise til samme lærlingevekst som anleggsbransjen. På landsbasis har medlemmer av MEF og Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB) gått fra 996 lærlingekontrakter i 2010, til 1 850 i 2019. En dobling og mer til.

Videre kunne Utdanningsdirektoratet tidligere denne uken fortelle at andelen søkere som fikk læreplass var størst innen bygg- og anleggsteknikk. Og ikke nok med det; blant disse er sjansen for å få læreplass aller størst i Rogaland.

Både her i fylket og en rekke andre steder i landet er utfordringen at skolesystemet ikke har klart å holde tritt med utviklingen. Bedriftene etterspør flere lærlinger enn det skolene kan tilby. I de aller fleste tilfellene koker dette ned til kostnadene som fylkene vegrer seg for å bære. Sett fra bransjens ståsted henger det ikke sammen at kommunen stiller stadig strengere krav når fylkeskommunen ikke øker antallet anleggsfaglige skoleplasser.

Det er også verdt å minne om at forskriften om krav til lærlinger i offentlige kontrakter, som trådte i kraft i 2017, hadde som formål å øke antallet lærlinger i bransjer med særlige behov. Det som begynte som et læretiltak har nå utviklet seg til å bli et seriøsitetstiltak.

Hovedpoenget med læreperioden er faktisk å sørge for at lærlingen får tilstrekkelig opplæring og praksis i et fag. Vi erfarer at ikke alle anleggsprosjekter er like godt egnet som opplæringsarena. I tillegg vil et høyt antall lærlinger gjøre det mer utfordrende for bedriften å sikre god oppfølging til hver enkelt. Slik kan vi ende opp med at det er ungdom i opplæring som må betale prisen for kommunens symbolpolitikk. Da er vi på ville veier.

Leserinnlegg i Stavanger Aftenblad, 7. februar 2020