Tilbake til alle artiklerAlle artikler
Publisert: 23-01-2020

Det avgjørende slaget om praktikerne

De skoleflinke forbereder et nytt, alvorlig nålestikk mot praktikerne. Kampen er ujevn. Akademikerne vinner nesten alltid, skriver Julie Brodtkorb i Finansavisen.

Innlegget ble først publisert i Finansavisen 23.01.2020.

Innen to år avgjøres det endelige slaget. Akademikernes langvarige kamp mot praktikerne. En flink og politisk korrekt forordning vil sende mange av spillerne på praktikerlaget rett over til en tilværelse på NAV-benken.

Byggkvalitetsutvalget skal levere sitt forslag 5. februar, og departementet har gitt seg selv to år på å avgjøre det hele. Det avgjørende slaget handler om den såkalte «sentrale godkjenningen» etter plan- og bygningsloven. Den står i fare for å bli en teoretisk, utdanningsbasert godkjenningsordning med betydelige krav til pugging og vekttallsproduksjon. Frem til 2022 gjelder en overgangsordning som inntil videre ivaretar praktikerne. Nå ønsker sterke krefter å innføre krav om ingeniørutdanning for utførende entreprenører. Det vil få dramatiske konsekvenser for de med vegring mot skolebenk og teori, og sette dem ut av arbeidslivet.

Signalene vi får fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet er at vi i fremtiden må ha offentlig godkjent utdanning med flere studiepoeng for å få den såkalte «sentrale godkjenningen».

Denne godkjenningen vil i realiteten avgjøre om en entreprenør kan få et oppdrag av kommunen han bor i eller ikke. Må en praktiker ta en offentlig godkjent utdanning på flere titalls vekttall før han kan få legge vann og avløpsrør i kommunen sin, vil mange av dem havne på NAV.

Denne saken handler om mer enn en offentlig godkjenningsordning. Den handler dypest sett om hvordan vi som samfunn behandler de som er genuint dyktige med sine praktiske ferdigheter, men som er sjanseløs i et klasserom med teoretisk undervisning.

Vi husker det godt fra vår egen tid på skolen: De fleste av oss hadde i klassen en medelev som alltid kunne svare på de mest kompliserte spørsmål både om planeter og matematikk. Vi hadde også en medelev som skrev noveller så gode at læreren leste dem høyt med tårer i øynene. Men vi hadde også medeleven som ikke var så glad i teorien i fagene, men som imponerte oss alle i sløyden og som reparerte lærerens bil når den ikke ville starte.

Alle fant sin plass og sin lykke i voksenlivet. Én som professor, én som journalist og én som entreprenør. Den siste har skapt flest arbeidsplasser, og vi kan derfor si han bidrar mest til fellesskapet med sine skattekroner. Men det viktigste er at alle fant sin hylle i livet.

Forutsetningen for det er et samfunn som ser hva vi trenger, ser at vi er forskjellige og at vi kan bruke styrkene i oss. Det kan vi så lenge det finnes yrker der du kan utføre praktisk arbeid uten å ha papirer fra en offentlig godkjent skole som krever år på skolebenken. I dag gjøres det ved at du enten tar yrkesfag og deretter en læretid, eller at du starter rett i bedrift med lengre læretid. Målet er et fagbrev. Etter en tid i lære hos en erfaren entreprenør, starter mange av disse sine egne bedrifter.

Når Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og i neste instans Stortinget, frem mot 2022 skal behandle spørsmålet om nye kvalifikasjonskrav, vil vi i MEF gjøre alt vi kan for at myndighetene skal huske hvilken yrkesgruppe den berører.

Vi snakker om en yrkesgruppe som nettopp jobber med praktiske oppgaver fordi de ikke mestret teori og eksamener. Vi snakker om en yrkesgruppe som sannsynligvis er knallgode praktikere. Vi snakker om de som hver dag kom hjem fra skolen med mindre selvfølelse fordi teori ikke ga dem mening. Vi snakker om en gruppe mennesker som derimot følte seg verdsatt når de lettere enn andre så de praktiske løsningene på problemer med alt fra et rør som var lekk under vasken, en bil som ikke gikk, eller en brøytekant som måtte fjernes. Om vi nå får et system der du ikke får godkjenning for oppdrag før du har en ingeniør i bedriften, vil disse entreprenørene måtte finne seg noe annet å gjøre.

Kanskje vi våger å håpe at akademikerlaget husker dette når saken skal utredes og behandles. Akademikerne kontrollerer alle lagdeler: NOU-ene, direktoratene og departementene. Kan vi likevel håpe at de ser at Norge trenger praktikere som gjør fullverdig arbeid selv om de ikke fikser å komme gjennom alle de teoretiske formkrav utdannelsessamfunnet elsker å skape?

For mange av landets håndverkere betyr en slik teoretisk, utdanningsbasert godkjenningsordning et farvel til sitt yrke. Det er bare å sette fra seg verktøykassa.


Julie Brodtkorb
Adm. direktør i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)