Tilbake til alle artiklerAlle artikler
Publisert: 2019-12-12

Feilslått kontrollbehov i Trondheim

Trondheim kommune er i ferd med å etablere et kontrollregime hvor det eneste resultatet blir høyere kostnader for innbyggere og næringsliv.

Bystyret skal torsdag 12. desember behandle en ny forskrift om samtykke til innsamling av husholdningsavfall. Det fremstår kanskje som en ubetydelig sak på sakskartet, men dersom den vedtas vil konsekvensene være negative både for innbyggere og næringsliv.

Bystyret skal torsdag 12. desember behandle en ny forskrift om samtykke til innsamling av husholdningsavfall. Det fremstår kanskje som en ubetydelig sak på sakskartet, men dersom den vedtas vil konsekvensene være negative både for innbyggere og næringsliv.

I korte trekk innebærer forskriften at private selskaper som skal hente avfall fra ryddeaksjoner i borettslag og tilsvarende må be kommunen om et samtykke. Slikt avfall oppstår i forbindelse med flytting, oppussing, rydding vår og høst og saneringsprosjekter med mer. Dette er et klassisk eksempel på et dårlig utredet forslag som vil gi økte byråkratiske kostnader for både kommune og næringsliv.

Trondheim kommune begrunner forskriften med at det ikke stilles krav til aktører som i dag samler inn, transporterer og behandler avfall. Dette må i beste fall skyldes en svært begrenset kjennskap til bransjen de omtaler.

Faktisk er det slik at kravene som bedriftene i gjenvinning- og avfallshåndteringsbransjen er omfattende, blant annet når det gjelder selskapets drift, miljø- og sosiale hensyn. Private avfallsselskaper må også oppfylle strenge regler for sikring av sine anlegg, maskiner og sin logistikk.

Tilhengerne av denne forskriften hevder at målet er å fjerne useriøse aktører. I stedet vil de ende opp med en forskrift som åpner for konkurransevridning der kommunen skal bestemme hvem som får lov til å betjene kommunens innbyggere. I tillegg skal kommunen gjøre denne vurderingen basert på kriterier som bransjen per i dag ikke har kjennskap til. Dette kan åpne for en uheldig praksis der næringslivet mister forutsigbarhet, og godkjenninger gis uten den åpenheten vi ønsker i slike prosesser.

Det som gjør forskriften enda mer unødvendig er at kommunen allerede i dag har mulighet til å føre kontroll med aktørene i gjenvinnings- og avfallsbransjen, og er dessuten høringsinstans når konsesjon gis til slike aktører.

I korte trekk: Trondheim kommune er her i ferd med å etablere et kontrollregime hvor det eneste resultatet blir høyere kostnader for kommunenes innbyggere og næringsliv. Hvem som tjener på dette er imidlertid vanskelig å bli klok på.

Julie Brodtkorb
Administrerende direktør
MEF