Tilbake til alle artiklerAlle artikler
Illustrasjonsbilde.
Publisert: 12-05-2023

Lønn for røde dager

I mai er det mange helligdager, eller det vi kaller «røde dager». Her er en oversikt over hvordan disse dagene skal godtgjøres. Legg merke til at det gjelder ulike regler for bedrifter med og uten tariffavtale.

For bedrifter uten tariffavtale

For bedrifter uten tariffavtale, er det særlig 1. og 17. mai som skiller seg ut hva gjelder lønn. Dette reguleres av lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager og forskrift om lønn 1. og 17. mai.

Når arbeidstaker har fri 1. og 17. mai:
Dersom 1. og 17. mai ikke faller på en søndag, skal arbeidsgiver betale full lønn for 1. og 17. mai. Dette gjelder når arbeidstakeren har vært ansatt hos arbeidsgiver i 30 dager sammenhengende før helligdagen eller når arbeidsforholdet er av minst 30 dagers varighet.

Timelønnede arbeidstakere lønnes etter den timelønnen som gjelder for vanlige virkedager og på grunnlag av ordinær arbeidstid, dersom 1. og 17. mai faller på en vanlig virkedag. Dersom 1. og 17. mai faller på en lørdag, skal det betales for ordinær arbeidstid på lørdager.

Arbeidstakere med daglønn lønnes med sin vanlige daglønn.

Fastlønnede arbeidstakere med provisjon lønnes på grunnlag av fastlønn.

Arbeidstakere som har måneds- eller ukelønn og som ikke får fradrag i lønnen for helligdager, har ikke krav på ekstrabetaling for 1. og 17. mai når arbeidstakeren ikke er i arbeid disse dagene.

Skiftarbeidere som ikke jobber på 1. og 17. mai skal ha ordinær skiftbetaling uten tillegg, men skiftarbeidere som etter skiftplan har friperiode på 1. og 17. mai skal ikke ha betaling.

For arbeidstaker som må jobbe 1. og 17. mai:
Dersom arbeidstakeren jobber disse dagene, skal arbeidstakeren ha krav på samme lønnstillegg som evt. er avtalt for søndagsarbeid. Dersom man ikke har avtalt lønnstillegg for søndagsarbeid, skal arbeidstakeren ha et tillegg på minst 50% av vanlig lønn for arbeid på 1. og 17. mai.

For bedrifter med tariffavtale

Bedrifter som er bundet av tariffavtale, må forholde seg til tariffavtalenes bestemmelser om godtgjørelse for helligdager. Under er en oversikt over bestemmelsene om helligdagsgodtgjørelse for MEFs tariffavtaler.

Anleggsoverenskomsten
Anleggsoverenskomsten har tre ulike bestemmelser om helligdagsgodtgjørelse, og her finner vi både:

  • Helligdagsgodtgjørelse som kompensasjon for tap av lønn grunnet bevegelig helligdag jf. § 2.6.1
  • Helligdagsgodtgjørelse for innarbeidingsordninger jf. § 2.6.2
  • Lønn for arbeid på søndager og bevegelige helligdager jf. § 6.4

Helligdagsgodtgjørelse jf. § 2.6.1
Bestemmelsen gir rett til en helligdagsgodtgjørelse for arbeidstaker som ikke får lønn pga. at helligdagen faller på det som ellers ville vært en arbeidsdag. Denne godtgjørelsen skal altså kompensere bortfallet av lønn pga. helligdag, ved at det utbetales ordinær lønn tilsvarende normal arbeidsdag på bevegelige helligdager som faller på en hverdag.

Helligdagsgodtgjørelsen betales for uke-, dag-, time- eller akkordlønnede arbeidstakere. For skiftarbeidere, unge arbeidstakere og lærlinger se bilag 1 for nærmere regler.

Helligdagsgodtgjørelsen betales for nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Kristi Himmelfartsdag, 2. pinsedag, samt 1. og 2. juledag når disse dagene faller på en ukedag som etter arbeidstidsordningen i bedriften ellers ville vært en vanlig virkedag.

I tillegg skal det utbetales for 1. og 17. mai likt som for de bevegelige helligdagene.

For fullstendig oversikt over reglene om helligdagsgodtgjørelsen vises det til Bilag 1 i Anleggsoverenskomsten.

Helligdagsgodtgjørelse for innarbeidingsordninger jf. § 2.6.2
Denne bestemmelsen gjelder for arbeidstakere som arbeider på innarbeidingsordninger, altså på ulike ordninger for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Dette kan f.eks. være 4-3-ordninger, 12-9-ordninger, 14-14-ordninger m.m.

Arbeidstakere som arbeider på bevegelig helligdag, skal lønnes med lønn + helligdagsgodtgjørelse ihht. arbeidstimer i rotasjonen. Det betyr tariffert lønn (grunnlønn, ansiennitetstillegg og evt. kompetansetillegg) + 100% for timer som arbeides på den bevegelige helligdagen.

Arbeidstakere som i henhold til arbeidsplan skulle arbeidet på bevegelig helligdag, men som får fri, skal lønnes med godtgjørelse for antall timer iht. arbeidsplan. Godtgjørelsen justeres i henhold til stillingsprosent. Godtgjørelsen tilsvarer tariffert timelønn (grunnlønn, ansiennitetstillegg og evt. kompetansetillegg).

Arbeidstakere som er i friperioden på bevegelig helligdag, skal lønnes med helligdagsgodtgjørelse for 7,5 timer. Godtgjørelsen justeres i henhold til stillingsprosent. Godtgjørelsen tilsvarer tariffert timelønn (grunnlønn, ansiennitetstillegg og evt. kompetansetillegg).

Lønn for arbeid på søndager og bevegelige helligdager jf. § 6.4
Arbeidstakere som arbeider på søndag eller bevegelig helligdag skal lønnes med et tillegg på 100% pr. time. Dette betyr at arbeidstakeren skal ha lønn + 100% av tariffert lønn (grunnlønn, ansiennitetstillegg og evt. kompetansetillegg) for hver time det arbeides den bevegelige helligdagen.

Miljøoverenskomsten

Miljøoverenskomsten har en bestemmelse om godtgjørelse for bevegelige helligdager og 1. og 17. mai i § 5.6. Bestemmelsen viser i stor grad til bilag 5 i Miljøoverenskomsten.

Helligdagsgodtgjørelsen etter bilag 5 gir rett til en helligdagsgodtgjørelse for arbeidstaker som ikke får lønn pga. at helligdagen faller på det som ellers ville vært en arbeidsdag. Denne godtgjørelsen skal altså kompensere bortfallet av lønn pga. helligdag.

Helligdagsgodtgjørelsen betales for uke-, dag-, time- eller akkordlønnede arbeidstakere. For skiftarbeidere, unge arbeidstakere og lærlinger se bilag 1 for nærmere regler.

Helligdagsgodtgjørelsen betales for nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Kristi Himmelfartsdag, 2. pinsedag, samt 1. og 2. juledag når disse dagene faller på en ukedag som etter arbeidstidsordningen i bedriften ellers ville vært en vanlig virkedag.

I tillegg skal det utbetales for 1. og 17. mai likt som for de bevegelige helligdagene.

For fullstendig oversikt over reglene om helligdagsgodtgjørelsen vises det til Bilag 5 i Miljøoverenskomsten.

Relaterte nyheter

Ny lov om offentlige anskaffelser
Publisert:19.02.2024

Ny lov om offentlige anskaffelser

Anskaffelsesutvalget har utarbeidet et nytt lovforslag for offentlige innkjøp. Vi har kommet med innspill, les vårt høringssvar her.

Les merles mer
Tydeligere skille mellom arbeidstaker og selvstendig oppdragstaker
Publisert:29.01.2024

Tydeligere skille mellom arbeidstaker og selvstendig oppdragstaker

Endring i arbeidsmiljøloven kan medføre at flere selvstendige oppdragstakere blir ansett for å være arbeidstakere.

Les merles mer
Endringer i arbeidsmiljøloven fra 1. januar 2024
Publisert:21.12.2023

Endringer i arbeidsmiljøloven fra 1. januar 2024

Som med endringene i innleiereglene er også formålet med disse endringene å styre de ansattes rettigheter i arbeidslivet.

Les merles mer