Bærekraft, klima og miljø

FNs bærekraftmål er en felles plan for å møte klimautfordringer, redusere ulikhet og bekjempe fattigdom innen 2030.

MEF hjelper medlemsbedriftene i gang med bærekraftsrapportering – for en grønnere og lønnsom anleggsbransje.

Energikartlegging

NVE krever at alle bedrifter som bruker mer enn 2,5G wh energi pr år må gjennomføre en energikartlegging av minst 90% av sitt energiforbruk, og lage en tiltaksplan for å redusere dette.

Fristen for å ha gjennomført denne kartleggingen er satt til 30. september i år.

MEF beregner at mellom 500 og 1000 av våre medlemsbedrifter er omfattet av denne forskriften, og pr i dag har kun 5 bedrifter gjort ferdig rapporteringen sin.

Her kan du sjekke ditt forbruk og se om ordningen gjelder for deg.

Les mer her

Rapportering

Forskriften krever at denne kartleggingen må gjennomføres av personer med ingeniørutdanning på Bachelor-nivå med fordypning i energifag, samt to års erfaring med energiledelse. For de fleste MEF-bedrifter betyr dette at de må leie inn denne kompetansen for å gjennomføre kartleggingen.

Dette koster en god del penger og tar minimum 2 uker.

MEF har den nødvendige kompetansen ansatt hos oss og tilbyr medlemmene bistand med å gjennomføre både kartleggingen og rapporteringen innen fristen.

Se webinar fra 10. august om energikartlegging her.

Bærekraftforum i MEF

Vinteren 2025 startet MEF et forum for medlemsbedrifter som jobber med – eller skal i gang med – bærekraftrapportering.

Forumet er åpent for alle, uansett erfaring, og møtes fire ganger i året (primært på Teams).
Temaene varierer, men handler ofte om rapportering, klima- og miljøkrav.
I hvert møte viser vi minst ett verktøy for klimagassberegning eller bærekraftrapportering.

Vil du være med?
For å bli med i forumet, send mail til shf@mef.no

Hvorfor skal norske bedrifter rapportere på bærekraft?

Myndighetene ønsker at bærekraftrapportering skal:

1. Skape åpenhet om hvordan virksomheter påvirker klima, miljø og samfunn
2. Styrke tilliten mellom næringsliv, kunder og samfunnet
3. Gjøre det enklere å sammenligne og vurdere bærekraft på tvers av bransjer
4. Stimulere til grønn omstilling og innovasjon

Rapportering er også et viktig verktøy for å vise at man tar ansvar – og for å dokumentere innsats i offentlige konkurranser, sikre finansiering og øke samarbeid.

Hva betyr bærekraftig drift i anleggsbransjen?

For maskinentreprenører handler bærekraft om å drive lønnsomt, men samtidig ta ansvar for miljø og mennesker.

Det betyr å:
Levere gode prosjekter og sikre arbeidsplasser
Kutte utslipp og ta vare på naturen
Skape et trygt og rettferdig arbeidsliv

Noen eksempler på bærekraftig drift:
- Gjenbruk og smart håndtering av masse
- Rettferdig konkurranse og økonomisk bærekraft for små og store
- Trygge jobber og lokal verdiskaping
- Klimasmart bruk av energi og materialer

Hva kreves av oss – nå og fremover?

Fra 1. januar 2025 gjelder EUs nye bærekraftdirektiv CSRD også i Norge (CSRD – Corporate Sustainability Reporting Directive).

I første omgang gjelder det for store foretak, men kravene vil raskt påvirke hele verdikjeden. Frem til 2029 gjelder kravet bedrifter med over 250 ansatte, en omsetning på over 580 millioner kroner, eller bedrifter som er børsnoterte.

CSRD krever at virksomheter rapporterer på:

Miljøpåvirkning (utslipp, ressursbruk, avfall)
Sosiale forhold (arbeidsmiljø, likestilling, HMS)
Styringssystemer (etikk, antikorrupsjon, risikohåndtering)

VSME er en forenklet rapporteringsstandard for små og mellomstore bedrifter som ble vedtatt av EU og Norge i 2025.

Standarden er frivillig, men er et godt verktøy for de fleste bedrifter som ønsker å jobbe med bærekraft. VSME er et enkelt verktøy for rapportering på alt fra kurs og lærlingeordninger i bedriften, til klimagassutslipp, kjøretøypark og energiforbruk.

På nettsiden til det nordiske samarbeidet for bærekraftrapportering i regi av Regnskap Norge finnes et godt verktøy for selve rapporteringen: NSRS – Nordic Sustainability Reporting for SMEs

Hvilke verktøy finnes?

Flere verktøy for anleggsprosjekter er i bruk og i utvikling i Norge:

Klimakost: Brukes av Statens vegvesen og andre offentlige byggherrer for å beregne utslipp fra anleggsprosjekter.
Klimagassregnskap.no: Gratis verktøy utviklet av Miljødirektoratet for små og mellomstore bedrifter.
OneClick LCA: Brukes til å beregne klimagassutslipp fra materialbruk (EPD-basert).
CO2-budsjett fra Asplan Viak: Brukes i flere kommuner og kan tilpasses anleggsprosjekter.
DFØs veileder og drivstoffmatrise: Brukes i offentlige anskaffelser for å vekte klimaeffekt av ulike tiltak og drivstofftyper
Klimakalkulatoren til MEF

Begrepsavklaring

Ingen fossile brensler (diesel, bensin, propan) på maskiner eller lastebiler
Tillater bruk av biodrivstoff (HVO100, biogass)
Reduserer klimagassutslipp betydelig, men ikke helt til null
Typisk overgangsløsning på vei mot utslippsfri drift

Ingen direkte utslipp av klimagasser eller lokal luftforurensning.
Krever elektriske, batteridrevne eller hydrogendrevne maskiner.
Også byggestrøm, varme og tørking må være basert på utslippsfri energi (strøm, fjernvarme).
Transport til og fra anlegget skal være utslippsfri (materialer, avfall, personell).

Å dekke dagens behov uten å ødelegge mulighetene for fremtidige generasjoner. Handler om balansen mellom økonomi, miljø og samfunn

Klima

Langsiktige mønstre i temperatur, nedbør og vær.
Klimaendringer gir økt risiko for ekstremvær som påvirker anleggsprosjekter.

Miljø

Naturressurser, økosystemer og biologisk mangfold.
For entreprenører betyr det å redusere utslipp, avfall og naturinngrep.

Elektriske anleggsmaskiner
Batteridrevne gravemaskiner, hjullastere og dumpere.
Kabelelektriske maskiner bruker ikke batteri, og kan drifte «ubegrenset» uten behov for lading. Begrenset mobilitet, men fungerer godt stasjonært for sortering av avfall, lasting av stein eller lasting av skip
Fordeler: null lokale utslipp, lavt støynivå, enkel drift.
Ulemper med batteri: begrenset driftstid, behov for ladestasjoner og mye kraft.
Høy investeringskostnad pr maskin, gjerne 2 til 3 ganger av tradisjonell dieselmaskiner
Billigere i drift da strøm koster mindre enn fossilt drivstoff

Bruker brenselceller som omdanner hydrogen til elektrisitet.
Fordeler: rask fylling, lengre driftstid enn batteri.
Ulemper: krever infrastruktur for hydrogenproduksjon og distribusjon.

HVO100 (hydrogenert vegetabilsk olje) eller biogass.
Kan brukes i eksisterende dieselmotorer.
Reduserer utslipp sammenlignet med fossilt drivstoff, men ikke null.

Lages av nedbrutt matavfall eller organisk materiale gjennom aerob varmebehandling
Er tilnærmet utslippsfritt
Brukes i stor grad på busser og renovasjonsbiler, og har blitt bredt tilgjengelig for tungtransport flere steder i landet

Tilkobling til strømnettet, ofte med krav om fornybar energi.

Brukes til byggvarme og tørking, kan være basert på biobrensel eller overskuddsvarme.

Gir fleksibel strømforsyning til maskiner og utstyr.

Lokale fyllestasjoner for hydrogendrevne maskiner.
Mobile hydrogenbaserte strømgeneratorer på veg kan gi effektiv drift av batterielektriske maskiner der hvor kraftnettet ikke er tilstrekkelig

EUs direktiv for rapportering på bærekraft for store og børsnoterte selskaper.
For de største selskapene på børs gjelder rapporteringskravet fra regnskapsåret 2025, mens for bedrifter over 500 ansatte eller mellomstore børsnoterte selskaper gjelder rapporteringskravet fra 2027 og henholdsvis 2029.

Forenklet rapporteringsstandard for små og mellomstore bedrifter som ikke omfattes av CSRD regelverket for store foretak.

Rammeverk som vurderer virksomhetens miljøpåvirkning, sosiale forhold og styring. Er kjernen i hva bedrifter skal rapportere på uansett størrelse eller om man er børsnotert

Ser både på hvordan virksomheten påvirker samfunnet og hvordan bærekraftspørsmål påvirker virksomheten

Summen av klimagassutslipp fra en virksomhet eller et prosjekt.
For entreprenører: drivstoffbruk, materialvalg og transport.

Ressurser brukes om igjen i stedet for å bli kastet.
Eksempel: ombruk av masser, resirkulering av betong, gjenvinning av plast

Taksonomi (EU-taksonomien):

Klassifiseringssystem som definerer hvilke aktiviteter som er bærekraftige. Viktig for finansiering og offentlige konkurranser.
Banker og finansieringsinstitusjoner har krav om en viss andel «grønne» lån og investeringer i sin portefølje og gir eksempelvis enklere lån til utslippsfrie maskiner enn til fossile maskiner.

Åpenhetsloven:

Norsk lov som krever at bedrifter kartlegger og rapporterer risiko for brudd på menneskerettigheter i leverandørkjeden

Aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP):

Krav til rapportering om likestilling og diskriminering

Kontakt oss

Sverre Huse-Fagerlie

Fagsjef Bærekraft, klima og miljø

488 94 993

Sverre.Huse-Fagerlie@mef.no

Bærekraft, klima og miljø

Bærekraft, klima og miljø

Energikartlegging

Energikartlegging

Rapportering

Bærekraftforum i MEF

Hvorfor skal norske bedrifter rapportere på bærekraft?

Hva betyr bærekraftig drift i anleggsbransjen?

Hva kreves av oss – nå og fremover?

Hvilke verktøy finnes?

Begrepsavklaring

Relaterte artikler

Kontakt oss

Sverre Huse-Fagerlie