Sammendrag
- Stadig flere medlemsbedrifter går inn i AFP-ordningen, som er en treparts pensjonsordning mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og staten.
- For å få AFP må du oppfylle strenge krav til ansettelse, blant annet være i jobb i en AFP-bedrift frem til minst 62 år og ha tilstrekkelig ansiennitet.
- Inntekten din vurderes nøye: «grønne» (lønn fra AFP-bedrift) styrker retten, mens «røde» inntekter (som utbytte og næringsinntekt) kan føre til at du mister AFP.
- Eierskap i eget selskap kan påvirke AFP negativt, særlig hvis inntekter fra selskapet overstiger lønnsinntekten – derfor er det viktig å planlegge dette tidlig.
AFP-ordningen er bygget på et trepartssamarbeid mellom arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og staten. Staten dekker én tredjedel av utgiftene, mens bedriftene dekker de resterende to tredjedelene. Enkelt sagt er AFP arbeidslivets pensjonsordning for deg som står i jobb til du fyller 62 år eller lenger. Går du ut av arbeidslivet før dette, har du ikke rett til AFP.
Ordningen bygger på et kvalifikasjonssystem, som betyr at du må oppfylle en rekke vilkår for å ha rett til ytelsen når du søker om uttak. Blant de viktigste vilkårene er:
- Du må ha vært ansatt i en AFP-tilknyttet bedrift i minst 7 av de siste 9 årene før du fyller 62 år.
- Du må ha vært sammenhengende ansatt og reell arbeidstaker i en AFP-bedrift de siste 3 årene før uttaksdatoen.
- Du må være i jobb i en AFP-bedrift på uttakstidspunktet, i minst 20 prosent stilling.
- Du kan ikke motta uføretrygd fra NAV etter fylte 62 år.
- Du må ikke ha hatt øvrige inntekter som overstiger din pensjonsgivende inntekt fra AFP-tilknyttet bedrift i mer enn 2 av inntektsårene i ansiennitetsperioden (Det vil si fra du fyller 53 til før du fyller 62 år).
Det er særlig det siste vilkåret som er viktig å merke seg for ansatte som også er eiere. Reglene er til for å sikre at AFP går til dem som faktisk har sin hovedinntekt fra et ansettelsesforhold – og ikke fra eierskap i egne selskaper. Dette er noe man bør ha et bevisst forhold til fra et tidlig tidspunkt, siden vilkårene begynner å løpe allerede fra fylte 53 år (ansiennitetsperioden).
Slik påvirker inntekter og eierskap din AFP-pensjon
Fellesordningen for AFP skiller mellom tre typer inntekter – grønne, gule og røde – og hvilken kategori inntekten din havner i, kan avgjøre om du får AFP eller ikke, i o m at det er et vilkår at du ikke i mer enn 2 av de siste 9 årene før du fyller 62 år har hatt «øvrige inntekter» som overstiger din pensjonsgivende inntekt fra AFP-tilknyttet bedrift.
Grønne inntekter er «gode» inntekter i AFP-sammenheng. Dette er vanlig lønn fra en bedrift som er tilknyttet AFP-ordningen, samt sykepenger og dagpenger ved permittering knyttet til slik jobb. Gule inntekter er nøytrale – de verken hjelper eller skader AFP-søknaden din. Eksempler er arbeidsavklaringspenger, rehabiliteringspenger, uførepensjon (tidsbegrenset), gjenlevendepensjon og dagpenger ved arbeidsledighet. Røde inntekter er inntekter som kan hindre deg i å få AFP. Dette er typisk inntekter fra bedrifter utenfor AFP-ordningen, samt utbytte og næringsinntekt fra egne foretak.
Regelen er enkel: Hvis de grønne inntektene dine er høyere enn de røde, oppfyller du inntektsvilkåret for det aktuelle året. Har de røde inntektene vært høyere enn de grønne i mer enn 2 av de 9 årene i ansiennitetsperioden, mister du retten til AFP.
Nærmere om «øvrige inntekter» og eierskap i eget selskap
Som øvrige inntekter regnes blant annet:
- Inntekt fra bedrifter som ikke er tilsluttet Fellesordningen for AFP
- Næringsinntekt fra enkeltpersonforetak eller foretak du har en betydelig eierinteresse i (eierandel 20 prosent eller mer)
- Utbytte fra foretak du har en betydelig eierandel i (20 prosent av aksjene eller mer, eller minst 20 prosent av stemmene i foretaket)
- Leieinntekter fra fast eiendom eller løsøregjenstander, dersom inntekten anses som næringsinntekt og du har en betydelig eierandel i eiendommen eller gjenstanden
- Andel av overskudd i foretak som du direkte eller indirekte har bestemmende innflytelse i (over 50 prosent av aksjene, eller har flertallet av stemmene i foretaket, eller har rett til å velge eller avsette et flertall av styrets medlemmer)
Når det gjelder det siste punktet over, er det viktig å ha med seg følgende: Hvis du har bestemmende innflytelse i selskapet, så ser ikke AFP-ordningen bare på utbyttet du faktisk tar ut, men på hele årsresultatet i selskapet. Tar du ikke ut utbytte, regnes likevel din andel av årsresultatet som øvrig inntekt (rød inntekt). Tar du ut utbytte som er lavere enn din andel av årsresultatet, regnes også differansen som øvrig inntekt (rød inntekt). Dette gjelder både direkte eierskap og indirekte eierskap – for eksempel hvis du eier selskap A, som igjen eier selskap B.
Det finnes ett viktig unntak: Næringsinntekt, utbytte og andel av overskudd regnes ikke som øvrige inntekter – og skader dermed ikke AFP-ansienniteten din – dersom du tar ut pensjonsgivende inntekt på mer enn 7,1 G i lønn fra samme foretak, og foretaket er tilsluttet Fellesordningen for AFP.
Se Anleggsoverenskomsten Bilag 4 og Miljøoverenskomsten bilag 1, samt www.afp.no for mer informasjon om ordningen og vilkårene. Denne artikkelen gir ikke en uttømmende oversikt over reglene og ta gjerne kontakt med Fellesordningen for en konkret vurdering av din situasjon.
