Viktig avklaring fra Høyesterett
I dommen HR-2026-2227-A behandlet Høyesterett en tvist om overtidsbetaling for en prosjektleder i et entreprenørselskap. Arbeidsgivers syn var at arbeidstakeren hadde en «særlig uavhengig stilling» etter arbeidsmiljøloven § 10-12 andre ledd, og derfor falt utenfor arbeidstidsreglene.
Høyesterett kom til motsatt resultat og opphevet lagmannsrettens dom.
Ikke nok med fleksibilitet
Et sentralt budskap i dommen er at det ikke er tilstrekkelig at arbeidstakeren har fleksibel arbeidstid eller stor frihet til å organisere arbeidet sitt. For at en stilling skal anses som «særlig uavhengig», må arbeidstakeren ha en tydelig og reell selvstendighet når det gjelder både arbeidsmengde og arbeidstid.
Høyesterett understreker at vurderingen skal være konkret og helhetlig. Det avgjørende er om arbeidstakeren faktisk kan bestemme:
- hva som skal gjøres,
- når arbeidet skal utføres,
- hvordan arbeidet skal utføres,
- og hvilke oppgaver som eventuelt kan delegeres.
Ytre rammevilkår må tas med i vurderingen
Dommens kanskje viktigste prinsipielle avklaring er at også ytre rammevilkår skal trekkes inn i vurderingen. Høyesterett avviser at man kun skal se på friheten arbeidsgiver gir den ansatte.
Dersom arbeidstiden i realiteten styres av blant annet:
- kontraktsfrister,
- byggherrens krav,
- fremdriftsplaner,
- kundekrav,
- eller prosjektets utvikling,
kan dette tale mot at stillingen er «særlig uavhengig».
Retten fremhever at en stilling som i praksis er bundet av slike ytre forhold, ikke blir uavhengig bare fordi arbeidsgiver ikke fører løpende kontroll med arbeidstiden.
Prosjektledere får ingen automatisk unntaksstatus
Høyesterett viser til forarbeidene og understreker at prosjektarbeid i seg selv ikke kvalifiserer til unntaket. Mange prosjektledere arbeider under betydelige tids- og leveransekrav og kan derfor mangle den nødvendige selvstendigheten over egen arbeidstid.
Saken gjaldt en prosjektleder som ledet flere store byggeprosjekter samtidig og hadde betydelig ansvar for økonomi, fremdrift, HMS og koordinering av underentreprenører. Likevel mente Høyesterett at han ikke hadde reell kontroll over arbeidsmengden og arbeidstidens omfang.
Kan få stor betydning for bygg- og anleggsnæringen
Dommen vil kunne få betydning for mange virksomheter som har klassifisert prosjektledere, anleggsledere, prosjektingeniører og andre nøkkelpersoner som ansatte i «særlig uavhengige stillinger».
Høyesterett signaliserer at terskelen for å bruke unntaket er høy, og at det må foretas en grundig vurdering av den faktiske arbeidssituasjonen. Stor tillit, fleksibilitet og ansvar er ikke tilstrekkelig dersom arbeidstakeren i realiteten er styrt av prosjektets krav og deadlines.
Et tydelig signal
Dommen markerer en innstramming av praksisen rundt arbeidsmiljøloven § 10-12 andre ledd. Hovedbudskapet fra Høyesterett er at unntaket bare gjelder arbeidstakere som faktisk har kontroll over sin egen arbeidstid, ikke bare over hvordan arbeidet utføres.
For arbeidsgivere innebærer dommen et behov for å gjennomgå hvilke stillinger som er klassifisert som «særlig uavhengige».
MEF skolen vil om kort tid arrangere et webinar der dommen vil bli gjennomgått.