Fra 20. mars 2020 endret regjeringen regelverket for permitteringer knyttet til virussituasjonen. Det er to spørsmål som har gjort seg gjeldende i den forbindelse. Kan arbeidsgivers varslingsperiode begrenses til to dager (vanligvis 14 dager), og hvor lang tid har arbeidsgiver lønnsplikt?
Det følger av hovedavtalen pkt. 7-3 nr. 2 at arbeidsgivers varslingsplikt kan reduseres til to dager (istedenfor 14 dager) ved uforutsette hendinger. Hva som er en slik hendelse er ikke nærmere definert, men det er henvist til arbeidsmiljøloven § 15-3 nr. 10. Hvor vidt arbeidsgiver har en forkortet varslingsplikt i denne situasjonen er i utgangpunktet uavklart. Denne bestemmelsen vil kunne gjelde der driften helt eller delvis trues som følge av en uforutsett situasjon. Bestemmelsen retter seg mot hendelser som ikke kan forutses, og er utslag av et force majeure-synspunkt. Denne situasjonen bærer preg av å være uforutsett og gode grunner kan tilsi at to dagers regelen skal gjelde. Her må arbeidsgiver foreta en konkret vurdering av situasjonen. Det som er helt klart er at Covid19 viruset stiller seg helt annerledes enn en normal permitteringssituasjon, hvor arbeidsgiver har en viss forutsigbarhet når oppdragsmengden går ned. Dersom arbeidsgiver vurderer situasjonen som uforutsett og gir permitteringsvarsel på to dager, gjøres oppmerksom på at NAV kan overprøve en slik vurdering.
Permittering som skyldes Covid19 viruset gjelder særskilte regler hva angår permitteringslønn, hvoretter arbeidsgivers lønnsplikt begrenser seg til de to første dagene etter at permittering fant sted, og at NAV dekker full lønn begrenset oppad til 6G de 18 neste dagene. Deretter gjelder de ordinære regler for permitteringslønn fra NAV.
I tillegg gjelder de alminnelige saksbehandlingsregler for permittering, angitt nedenfor.
Generelle regler for permittering
Permittering innebærer en midlertidig suspensjon av arbeidsforholdet der arbeidstakeren pålegges arbeidsfritak, og arbeidsgiveren fritas for lønnsplikt.
Ordningen er midlertidig fordi det forutsettes at arbeidstaker skal gjenoppta sine arbeidsoppgaver på et senere tidspunkt.
Permitteringen kan være hel eller delvis. Hel permittering betyr at arbeidsplikten bortfaller fullt ut. Delvis permittering vil innebære en reduksjon av arbeidstiden.
Reglene
Reglene for permittering kommer frem i hovedavtalen mellom MEF og LO i kapittel syv. Disse reglene begrenser seg til de bedrifter som er bundet av en tariffavtale knyttet til denne hovedavtalen. For bedrifter som ikke er bundet av tariffavtale følger det av rettspraksis at tilsvarende regler også vil gjelde for disse på ulovfestet grunnlag.
Arbeidsgiver har kun adgang til å benytte permittering når saklig grunn gjør det nødvendig for bedriften. Det kreves videre at årsaken til permitteringen er av midlertidig art. Eksempler kan være ordresvikt eller produksjonshindringer av midlertidig art.
At permittering kun kan benyttes dersom hensikten er at arbeidstaker skal gjenoppta arbeidet innen kort tid, i praksis mindre enn 26 uker. Dersom sysselsettingsbehovet er borte i lang tid og det er lite sannsynlig at det vil gjenoppstå, vil oppsigelse ved nedbemanning være løsningen.
Arbeidsgiver må derfor foreta en konkret vurdering av hvorvidt det foreligger grunnlag for permittering, og hvorvidt forholdene som begrunner permittering er av midlertidig karakter. Behovet og grunnlaget for permittering må drøftes med de tillitsvalgte i tariffbedrifter og det anbefales at det også gjøres i bedrifter som ikke er bundet av tariffavtake (se skjema nederst på siden).
Utvelgelse blant ansatte
Dersom bedriften ikke skal permittere alle ansatte, må den ta stilling til hvilke arbeidstakere som skal permitteres. Utvelgelsen må være saklig.
Det skal legges vekt på både ansiennitet og bedriftens behov for kompetent arbeidskraft.
Varsel
Det følger av hovedavtalen at arbeidsgiver 14 dager før permittering iverksettes, skal gi et skriftlig varsel,varselet skal angi permitteringens årsak og sannsynlige lengde. Som nevnt ovenfor må det vurderes konkret hvorvidt arbeidsgiver kan varsle med 2 dagers frist dersom permitteringen skyldes forhold relatert til Covid19 viruset.
Hvor lenge kan peritteringslønn fra NAV ytes?
Den første tiden av permitteringen er arbeidsgivers risiko, kalt «arbeidsgiverperioden». Arbeidsgiverperioden er 15 dager arbeidsdager. Perioden arbeidsgiver kan permittere uten lønn, inntil 26 uker i løpet av en 18 måneders periode. Dersom permitteringen skyldes Covid19 viruset er lønnspliktperioden 2 dager.
Deretter mottar arbeidstaker dagpenger fra NAV. Etter utløpet av de 26 ukene gjeninntrer arbeidsgivers lønnsplikt.
Permittering av lærling
Arbeidsgivers adgang til å permittere læringer er ikke regulert av lov eller tariffavtale, men det er lagt til grunn at også lærlinger kan permitteres.
Det er imidlertid kun ved ekstraordinære forhold at arbeidsgiver kan benytte permittering. Dette er begrunnet i at lærlinger fortsatt er under opplæring, og ikke å anse som ordinære ansatte.
Oppsigelse under permittering
Arbeidstakeren kan si opp sin stilling i bedriften med 14 dager varsel etter at arbeidsgivers periode med lønnsplikt er utløpt, jf. arbeidsmiljøloven § 15-3 (9). Etter hovedavtalen kan permittert arbeidstaker, som har vært permittert i mer enn fire måneder, og som selv sier opp sin stilling fratre umiddelbart.
Særlige regler om permittering i jul og påske
Det ytes ikke dagpenger ved permittering i tiden fra og med 20. desember til og med 1. januar, og fra og med palmesøndag til og med 2. påskedag.
Dersom arbeidstaker er permittert i mer enn seks uker, eller permitteringen skyldes brann, ulykker, naturomstendigheter eller andre uforutsigbare hendelser, gjelder likevel ikke denne regelen.
Dersom dagpenger ikke kan utbetales ved permittering i tiden fra og med 20. desember til og med 1. januar, og fra og med palmesøndag til og med 2. påskedag, kan ventetid ikke opparbeides i disse tidsrom.
Thomas Kollerød
Advokat i MEF
Tlf: 908 46 814
E-post: thomas.kollerod@mef.no
