Fikser det meste

26.04.2013
Jan Henry Daugaard

En entreprenør på Finnmarkskysten må kunne litt av hvert. Det vet Finnmark Entreprenør AS i Vardø.

Stort lenger nord og øst i landet er det ikke mulig å komme i Norge. Brøyteroden Finnmark Entreprenør AS betjener for Mesta ender i åpningen på fastlandssiden av Vardø-tunnelen, Norges første undersjøiske tunnel. Fortsetter du i båt fra fjæra like nedenfor er ikke lange turen til Kola-halvøya i Russland. De som bor her har lang vei til det meste.

– Fordelen med å drive her? Hmm, det var et godt spørsmål, sier daglig leder Asbjørn Daugaard i Finnmark Entreprenør.  Men svar hadde han. Mer om det senere.

Vi ankommer Vardø en torsdag ettermiddag i januar. Reisen hit ble ufrivillig forlenget av teknisk feil. Widerøe måtte sende et tomt fly ens ærend 70 mil (i luftlinje) fra Bodø til Kirkenes for å flytte rundt 15 mennesker over fjorden. 24 minusgrader er tøft for materiellet også for flyselskap.

Verksted
Sentralt i Vardø sentrum finner vi lokalene til Finnmark Entreprenør. Verksted på den ene siden av gata. På den andre et bygg med kontor i første etasje og en leilighet i andre. Her bor Asbjørg Daugaard, enken etter mannen som startet firmaet vi besøker: Henry Daugaard.
Utenfor treffer vi en liten kar iført arbeidstøy i grønn vernefarge, akkurat som arbeidstøy for voksne. ”Finnmark Entreprenør AS” står det på ryggen. Det er Markus (10). Ikke bare er han en framtidig maskinfører. Han er også sønnen til Jan Henry Daugaard, som eier halvparten av Finnmark Entreprenør AS. Bror Asbjørn eier den andre halvparten og er daglig leder.

Vi prøver døra inn til kontoret, men den er låst. Det hjelper ikke å banke på. Vi går til verkstedet på den andre siden av gata. Der står en eldre Volvo FH 12 som er inne til service og reparasjoner. Dumperkassa er kjørt så langt opp som det går pga takhøyden. Bilen er matt i lakken på hytta, og ser generelt både godt brukt og velholdt ut. Plogfeste og rikelig med lys i fronten og pigg i dekkene forteller sitt om bilens bruksområde på denne tiden av året.

Tippsylinder

Aleksander Eidissen (23) kommer oss i møte. Han holder på å demontere tippsylinderen for overhaling, og ser ut deretter.
– Er Asbjørn her?
– Nei. Han er kanskje på kontoret..?
– Nei, jeg prøvde der først.
– Da er han et eller annet sted rundt i Vardø. Han løper rundt hele tiden. Ring ham på mobilen, sier den unge mekanikeren.
Før han går tilbake til tippsylinderen får vi vite at han jobber dels som mekaniker hos Daugaard, dels som assistent og industrimekaniker-lærling på Vardø Videregående skole.

Vi ringer.
– Daugaard, hører vi så vidt inni en voldsom bakgrunnsstøy.
– Hallo ja, det er fra Anleggsmaskinen....
– Der er du, ja. Vi er på Nordpol kro, den lokale puben. Vi holder på å rive ned en murvegg. Vi skal utvide scenen med en tidligere garasje i bakgården. Jeg kommer bort og henter deg!
Telefonen blir stille.

Kjøretur
Noen minutter senere er vi med på en kjøretur rundt i Vardø, med Asbjørn Daugaard som guide og sjåfør. Ikke for å se på heksemonumentet, festningen og de andre turistattraksjonene, men for å ta en titt på noe av den mangslungne virksomheten Finnmark Entreprenør AS driver. 
Det spenner over et usedvanlig vidt spekter. En ting er vanlige maskinentreprenøroppgaver som brøyting, veibygging, tomtegraving og VA-anlegg. Men Finnmark Entreprenør gir seg ikke når tomta står byggeklar; de tar ofte totalentreprisen på bygg- og anleggskonstruksjoner også. Firmaet er like mye bygg- som maskinentreprenør. Omsetningen på drøyt 33 millioner (2011) er i følge Asbjørn omtrent halvt om halvt fordelt mellom bygg og maskiner.

Selv er han sivilingeniør bygg fra NTH, uteksaminert i 1992. Firmaet har også sitt opphav i bygg. Henry Daugaard, faren til Asbjørn og Jan Henry, startet som tømrermester i begynnelsen av 50-tallet. Etter tyskernes brenning av Finnmark i slutten av 2. verdenskrig var det ikke vanskelig å finne jobb.
– Maskiner begynte vi med for alvor på 80-tallet, da Jan Henry som 18-åring begynte å kjøre maskiner på anlegg. Maskindrift økte gradvis etterhvert som vi overtok, forteller Asbjørn Daugaard.
Dagens firma, Finnmark Entreprenør AS, ble stiftet i 1999 som en videreføring av Henry Daugaards entreprenørforetak.

Lager
Kjøreturen tar oss først til Steglneset, like ved Vardø Radio og festningen. Her er et område som brukes til så mangt: Lagring av maskiner, brakker, bygg- og anleggsutstyr, samt grus, pukk og fyllmasser produsert med eget utstyr i lokale brudd.
Her er det også en hel ”fysisk historie” fra foretaket, i form av maskiner som har gjort sitt og er i ulike stadier av veien tilbake til naturen.

– Dere har utstyret lenge...?
– Ja, det utstyret som vi bruker lite, og som får år og ikke timer på seg, det har vi til det er utslitt eller det oppstår større havari. Kjerneutstyr som vi bruker mye, og som får timer bytter vi inn eller selger. Vi prøver å kjøpe en til to nye maskiner eller biler i året. Med avstandene her oppe må vi holde oss med det utstyret vi trenger selv. Her er det ingen maskinutleie vi kan leie av. Men liten brukstid på utstyret betyr også at vi ikke kan operere med bare nytt utstyr, sier Daugaard.

Få dager etter vårt besøk i Vardø fikk Finnmark Entreprenør overlevert årets første innkjøp: En Volvo L50G 10 tonns hjullaster. To mann kjørte med firmaets egen Scania med maskinslephenger til Mastemyr for å hente maskinen. På veien svingte de innom et steinbrudd i Tytterbærvika i Troms, og satte av en 15 tonns gravemaskin med hammer. Den skal brukes til å bearbeide stein som skipes til årets største oppdrag: Reparasjon av en molo i Berlevåg (se egen sak).
På veien til Mastemyr kjørte gutta en ekstra omvei via Kristiansand og Drammen, for å plukke opp en henger, en gaffeltruck og en del byggematerialer. Det ble rundt 600 mil på noen dager. Man blir vant til avstander når man holder til lengst nord i landet.

Verksted
På Steglneset er det også en verkstedhall.  Den brukes – blant annet – til prefabrikkering av betongelementer, konstruksjoner og bygningsmoduler komplett med grunnmur, reisverk, kledning og tak.
Asbjørn blir stående noen minutter i en praktisk diskusjon om et pågående prosjekt med en av de ansatte. Det går på ”byggeplass-engelsk”, nokså likt det vi finner i de store byene: Engelsk, ispedd faguttrykk og –betegnelser på norsk. Firmaet har rundt 20 ansatte.
– Maskinførere, lastebilsjåfører, snekkere, sveisere.  Det er mange flinke håndverkere, og mange har en allsidig praksis og erfaring. Man må være allsidig når man holder på her oppe. Det hadde ikke fungert med 20 maskinførere. Fire-fem av de ansatte er fra Latvia, Estland og Finland. De som holder på med maskiner og lastebiler gjør også reparasjoner og vedlikehold. Vi gjør stort sett alt av service og vedlikehold selv, forteller Asbjørn.
– Hvordan er det å få økonomi i driften med et så bredt arbeidsområde?

– Det krever spesielle folk. Dyktige, løsningsorienterte og arbeidsvillige ansatte med fleksibel innstilling til jobb. Folk som hiver seg rundt og gjerne gjør forskjellige ting. Man kan ikke si at "det er ikke min jobb". Har man folke med det rette pågangsmotet går det å få økonomi i det, sier han.

Asbjørn Daugaard i firmaets verksted. Her har det blitt skrudd i mange år. Volvo FH12-ern er firmaets hovedbil til brøyting.
 

Utstyr
Et bredt arbeidsområde krever en stor maskin- og utstyrspark. Det binder mye kapital, og det kan være vanskelig å få utnyttet utstyret fullgodt. En stor bil- og maskinpark med liten utnyttelse kan det også være krevende å holde sertifisert til enhver tid. De ansattes sertifikater er også en utfordring.

– De ansatte må gjøre mye forskjellig, og må derfor ha mange slags sertifikater, som brukes forholdsvis sjeldent. Lastebilsertifikat, maskinførerbevis, ADR, teleskoplaster, sprengning og så videre. Mange av disse sertifikatene må fornyes jevnlig. Kravene skjerpes, og det kreves stadig hyppigere fornying. Det blir dyrt, og det er vanskelig å følge med på hele tiden når vi jobber over et så bredt spekter. Bedriften betaler for fornyingen av sertifikatene, men det er ofte lønn, reise og opphold som koster mest. De strengere kravene til jevnlig fornying slår kraftig ned på oss i distriktene. Vi har lang vei å reise og vi bruker dem forholdsvis lite, sier Daugaard.

Vi fortsetter kjøreturen et par kilometer, til den andre siden av byen. Midt i sentrum passerer vi det største byggeprosjektet i Vardø på flere tiår. Kommunen bygger nytt flerbrukshus for idrett og kultur. PEAB Bjørn Bygg AS fra Tromsø har hovedentreprisen på dette. Finnmark Entreprenør er innleid som underentreprenør med en del utstyr og oppgaver.

Asbjørn stopper utenfor et bolighus med god utsikt til de karakteristiske to store kuplene på NATOs overvåkningsanlegg i byen. Her står en MAN TGA 26.480 med dumperkasse og diagonalt brøyteskjær. Bak rattet sitter Raymond Rottem. For anledningen iført en gnistrende ren ambulanseuniform. Han er til daglig avdelingsleder for ambulansetjenesten i Vardø, og kjører som helgeavløser for Daugaard. Han overtar brøytevakta i morgen tidlig, og vi avtaler tid for å sitte på med morgendagens andre tur.

Reserve
– MANen er reservebilen til brøyting. Det er Volvoen inne på verkstedet som er hovedbilen til det formålet. MANen er en veldig god kombinert kassebil og trekkvogn.. Med akselavstand på 3,20 meter, høy bakkeklaring og tandemdrift er den godt egnet til bruk med både dumperkasse og tipp- eller maskinsemi, forteller Asbjørn.

Volvoen er litt lengre, med en akselavstand på 3,5 meter. Det er en FH12 420 som har vært i firmaets eie siden den var ny i 1994, og har hatt mange tøffe tak både vinter og sommer. Nå har den 800 000 kilometer på telleren. Det forklarer at den ser litt matt og rufsete ut. I fjor fikk den ny motor og ny kardang.

– Vi kjører siste sesongen på nåværende brøytekontrakt nå. Vi har hatt brøytinga sammenhengende siden 1994, med unntak av fire år da vegvesenet brøytet selv. Vi regner på den samme kontrakten for fem nye år. Hvis vi får den kommer vi til å kjøpe en ny brøytebil. Den gamle Volvoen begynner å bli sliten, men fungerer enda utrolig godt.
Ikke langt unna MAN-en står det parkert en Volvo FH12 fra 1995. Det er en kombinert reserve brøytebil og krokbil. Den mangler både påbygg og motor, og har rullet sin siste kilometer.

Vi kjører videre, ned en bakke i retning havna. Asbjørn stanser Transporteren utenfor et gammelt men velholdt bryggeanlegg med mye bygningsmasse. Det er et av de eldste komplette fiskebruk som finnes i Finnmark. Her har byggdelen av Finnmark Entreprenør sitt materiallager.
– Vi har ingen større trelasthandel i nærheten, så vi må selv holde oss med lager. Det går med rundt 500 kubikkmeter hvit material hvert år. Det meste av materialene kjøper vi gjennom vår grossist Neumann bygg i Tromsø. Mye av den hvite materialen kommer fra Moelven, og en del fra Sverige. Trykkimpregnert blir stort sett bare levert i trailerlass fra Finland. Det går med en god del av det også, forteller Asbjørn.

Snudd
Kjøreturen ender tilbake ved verkstedet og hovedkontoret i Nordre Langgate. Den unge mekanikeren har tatt kvelden. Verkstedet er godt og varmt. Noen deler på Volvoen har blitt lakkert.
Chassiet ble i sin tid kjøpt som en ny, treakslet bil med langboggi og svingbar pusheraksling. Det fungerte dårlig som vinterbil, og spesielt til brøyting.
– Vi fikk snudd om akslingen hos Chassiservice i Hønefoss. Det var de som monterte akslingen da bilen var ny. Nå er det en boggibil med svingbar boggi. Det fungerer ypperlig til brøyting og vinterbruk.
– Firehjulstrekk da?
– Jo, det tar seg bedre fram. Men det er ikke behov for det på den brøytinga vi gjør. På store skjæringer bruker vi hjullastere til å rydde bort. Vi har kjørt med firehjulstrekker tidligere, men de siste årene med tohjulstrekkere. Det har fungert helt greit. Hvis man er erfaren, og litt forsiktig når man snur på veien, så går det greit. Men det må være boggibil og kort akselavstand. Vi må kunne løfte boggien. MAN reservebilen har tandem. Det fungerer dårlig, selv om man kan avlaste den ene akslingen.

Et snev av spesialisering er ikke helt uaktuelt, selv om man jobber bredt, har Russland og Barentshavet som nærmeste naboer og er langt unna de store prestisjeprosjektene.

Flyplass
De siste par årene har Finnmark Entreprenør utført flere oppdrag for Avinor, i en nisje på nordnorske småflyplasser. I forbindelse med utrullingen av navigasjonssystemet SCAT har de opparbeidet vei, tomt, fundament og såle til en liten hytte for systemet, samt fundamneter for tre GPS-master og én VHF-mast. Dette har de gjort på flyplassene i Vardø, Berlevåg, Hasvik, Stokmarknes og Sandnessjøen.
– Alt som kunne prefabrikkeres av konstruksjoner og elementer ble gjort i produksjonshallen og transportert med eget utstyr til flyplassene. Der ble jobben gjort med eget utstyr og personell, forteller han.

Om du skulle være i tvil: Flyplassene Stokmarknes og Sandnessjøen er langt fra Vardø. Henholdsvis 110 og 150 mil.

Det å drive som entreprenør i Vardø har altså sine særegne utfordringer. Men hvordan var det nå med fordelene da?
– Tja, det var et godt spørsmål... Det er stille og rolig her. Lyse sommernetter, og midnattssol. Oversiktlig marked og hyggelige kolleger i bransjen. Ja, og så har vi ingen problemer med tyverier fra byggeplass her, som de har i byene, konstaterer finnmarkingen Asbjørn Daugaard fornøyd.

Tekst og foto: Jørn Søderholm

Hovedbildet:Jan Henry Daugaard trives godt i mobilkranhytta og i Vardø. 

Kontakt oss

MEF
Postboks 505 Sentrum
0105 Oslo
Telefon: 22 40 29 00
E-post: firmapost@mef.no

Besøksadresse

MEF
Fred. Olsensgt. 3
0152 Oslo (NB! Kun besøksadresse)

Snarveier

Nyhetsarkiv
Medlemsoversikt
MEFs KS/HMS
Personvernerklæring
Intranett for ansatte