Noe skurrer i anleggsbransjen

13.04.2019
veibygging vei

Politikerne skryter av at det aldri har blitt satser mer på infrastruktur. Mange entreprenører tjener knapt penger. Hvordan henger dette sammen?

Denne kronikken ble først publisert i Finansavisen 13.03.2019. 

Alt burde vært rosenrødt. Anleggsbransjen befinner seg i en i en historisk satsing på samferdsel og markedet klatrer til nye høyder hvert år. Norsk infrastruktur fornyes til glede for innbyggere og næringsliv. Likevel lugger det. Revisjonsselskapet BDO presenterte i Finansavisen 12. mars en analyse som viser at marginene i anleggsbransjen er på kritisk lavt nivå og antallet konkurser forventes å øke fremover. Situasjonen er paradoksal.

Knirker i leddene
Hvordan havnet vi her? Det er verdt å stoppe opp og ta med seg historikken. I takt med bevilgningsveksten til infrastruktur har anleggsbransjen gjennomgått betydelige endringer. Særlig gjelder dette størrelsen på kontraktene og risikoen som entreprenørene håndterer. I 2010 var anleggskontrakter på rundt 700 millioner kroner anslått som «store». Til sammenligning har Sotrasambandet i regi av Statens vegvesen en kostnadsramme på 10 milliarder. Utviklingen har vært drevet av et politisk ønske om å bygge billigere og raskere. Entreprenørene har forsøkt å henge med. Nå knirker det i leddene.

Offentlige oppdragsgivere, som Statens vegvesen og Bane Nor, har et viktig ansvar når det kommer til å sikre at skattepengene våre brukes effektivt. Offentlig innkjøp av varer og tjenester beløper seg til om lag 500 milliarder kroner i året. Da mener jeg at offentlige aktører også har et ansvar for å utvikle de bransjene de opererer i som byggherre. Spørsmålet er om misforståtte oppfatninger av effektivitet har gått på bekostning av statens rolle i leverandørutviklingen?

Selv om prosjektene har blitt stadig større er det fortsatt slik at det store flertallet av anleggsbransjen består av små og mellomstore entreprenører. En av hovedutfordringene i bransjen i dag er mangel på tilgjengelig kompetanse. Dette gjelder alt fra lærlinger, fagarbeidere, funksjonærer og administrativt personell som skal styre og drive prosjektene.

Alvorlige konsekvenser
Større og mer komplekse prosjekter kan innebærer økt risiko. Inntrykket er at enkelte entreprenører dessverre undervurderer risikoen i de mest komplekse prosjektene. Vi erfarer også at det i mange tilfeller er gjort for dårlig forarbeid, slik at usikkerheter i prosjektene i for liten grad er avdekket av byggherrene. Dette innebærer at konkurransegrunnlagene i mange tilfeller har for lav kvalitet, noe som gir grunnlag for feilprising og spekulasjon. Samlet kan dette gi alvorlige økonomiske konsekvenser for entreprenørene.

Kostbare tvister har gitt anleggsbransjen mye negativ omtale de senere årene. Jeg er glad for at Statens vegvesen og flere av de store byggherrene nå har innledet et tett samarbeid med bransjen for å redusere konfliktnivået. Dette vil forhåpentligvis bidra til en bedre bruk av ressursene – både hos entreprenørene og det offentlige. Det er grunn til å tro at konfliktene også svekker rekrutteringen. Et bedre samarbeidsklima vil øke mulighetene for at de beste hodene har vår bransje som førstevalg.

Bedre kontrakter
Videre må vi kontinuerlig jobbe med å forbedre kontraktene og gjennomføringsmodellene for større anleggsprosjekter. Jeg mener det fortsatt er et betydelig forbedringspotensial når det kommer til å dra nytte av entreprenørenes kompetanse, og sørge for at gode forslag til løsninger tas hensyn til i gjennomføringen av prosjektene. Dette er justeringer som vil komme både leverandør- og oppdragsgiversiden til gode.

Samtidig må leverandørene i bransjen ta et grundig blikk på seg selv. Et vesentlig spørsmål er: Hvordan behandler min bedrift konkurrenter og samarbeidsparter? Vi vet at det ikke rent sjelden forekommer at hovedleverandører skviser underentreprenører. Samlet skaper dette et press i hele verdikjeden.

Jeg er klar over at næringsdrivende som sliter med å gå med overskudd sjelden fremkaller tårevåte følelser hos opinionen. Det er imidlertid grunn til å tenke på de mer langsiktige konsekvensene. For det første vil knappe marginer medfører økt risiko for at noen blir presset til snarveier som svekker seriøsiteten i bransjen. Videre bidrar små og store entreprenører med titusenvis av viktige distriktsarbeidsplasser. Entreprenører, byggherrer og politikerne må sørge for at årene med investeringsvekst bidrar til å utvikle en solid norsk entreprenørbransje. Samfunnet vil ha behov for denne kompetanse også etter at gullalderen er over.


Julie Brodtkorb
Adm. dir. MEF

Kontakt oss

MEF
Postboks 505 Sentrum
0105 Oslo
Telefon: 22 40 29 00
E-post: firmapost@mef.no

Besøksadresse

MEF
Fred. Olsensgt. 3
0152 Oslo (NB! Kun besøksadresse)

Snarveier

Nyhetsarkiv
Medlemsoversikt
MEFs KS/HMS
Personvernerklæring
Intranett for ansatte