MEF i høringer om statsbudsjett 2019

01.11.2018
RD111020 Stortinget.jpg

MEF har de siste ukene deltatt i flere komitéhøringer for å fremme viktige saker for våre medlemmer. Her finner du en oversikt over sakene vi har presentert.  

Nedenfor finner du en kortfattet oversikt over det budskapet MEF har presentert i komitéhøringene om statsbudsjettet for 2019.

Høring i finanskomiteen, 15. oktober

MEF tok i høringen opp at vi mener at forslaget til statsbudsjettet for 2019 inneholder flere gode nyheter for våre medlemsbedrifter og i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv. MEF fremhevet særlig de økte bevilgningene til riksvei og jernbane, reduksjoner i skattenivået og en styrket satsing på yrkesfagene.

Når det gjelder områder som fortjener å styrkes tok MEF i høringen opp behovet for å gjøre samfunnet og infrastrukturen bedre rustet til å tåle mer nedbør og mer ekstremvær. I sin kommunikasjon av forslaget til statsbudsjettet har regjeringen vist til at budsjettforslaget innebærer en økt satsing på forebygging av flom- og skredskader. MEF har vansker for å se at dette budsjettet innebærer en styrket innsats på dette området for Fastlands-Norge.

Som kjent er det Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som har hovedansvaret for flom- og skredforebygging her til lands. Hvis vi holder bevilgningene til Longyearbyen utenfor foreslås det å bruke om lag 349 mill. kroner på forebygging i regi av NVE i 2019.1 Dette beløpet er faktisk lavere enn hva som har blitt benyttet på forebygging i 2018 basert på saldert budsjett (ca. 350 mill. kroner). Dette er hverken en økt eller nødvendig satsting.

Vi i MEF er overbevist om at det er god samfunnsøkonomi å forebygge. Alternativet er å måtte betale dyrt hver gang skadene oppstår.


Høring i transport- og kommunikasjonskomiteen, 15. oktober

I høringen viste MEF til at det er positivt regjeringen fortsetter å prioritere transportinfrastruktur i forslaget til statsbudsjett for 2019, med en vekst på 5,4 mrd. kroner fra saldert budsjett 2018.

I forslaget til samferdselsbudsjett for 2019 innebærer at vedlikeholdsetterslepet på vei vil bli redusert med 1,8 mrd. kroner. I budsjettet fremgår det at fornyingsmidlene til neste år hovedsakelig vil gå til å oppgradere tunneler. For øvrige veielementer vil etterslepet øke. Dette er svært uheldig. Tilstrekkelig vedlikehold er som kjent avgjørende for både trafikksikkerhet og effektiviteten hos næringslivet.

Det er fortsatt slik at satsingen på drift og vedlikehold av veinettet ligger betydelig under det anslåtte årsgjennomsnittet for NTP-perioden. Differansen er ca. 811 mill. kroner i forslaget for 2019. MEF mener at bevilgningene til vedlikehold må løftes opp til NTP-gjennomsnitt tidligere enn det vi nå er forespeilet.

Når det gjelder forfallet på fylkesveinettet viste MEF i høringen til at situasjonen fremstår like alvorlig og uavklart som tidligere. Det er negativt at det nå ikke virker som det vil bli tatt grep på dette området før neste rullering av Nasjonal transportplan, i forbindelse med at Stortinget har bedt regjeringen om å utrede en ordning der fylkeskommunene kan søke om medfinansiering fra staten. Det er imidlertid positivt at man i budsjettet kommer skognæringen i møte ved å bevilge 25 millioner kroner til utbedring av flaskehalser på fylkesvegnettet.

Videre finner MEF dessverre lite omtale av hvordan samferdselsmidlene skal benyttes på en god måte som bidrar til å utvikle anleggsbransjen. MEF har registrert at både forrige og nåværende næringsminister har vært opptatt av at offentlige kontrakter også må tilpasses små og mellomstore bedriftene. Det at vi i dag har store norske entreprenører som er i stand til å påta seg milliardkontrakter kan tilskrives at vi har hatt et veimarked med variasjoner i kontraktstørrelsene. Dette har gitt entreprenørene muligheten til å kunne vokse og utvikle seg. Dette må videreføres. Skal målsettinger om økt tilgang til det offentlige anleggsmarkedet for mindre entreprenører ha reell effekt må disse målsettingene følges opp av samtlige departementer og underliggende etater.


Høring i næringskomiteen, 16. oktober

I høringen i næringskomiteen viste MEF til at det er positivt at driftsbudsjettet til Direktoratet for mineralforvaltning økes med om lag 7 mill. kroner i forslaget til statsbudsjett for 2019. Det går frem av budsjettet at formålet er å redusere den lange saksbehandlingstiden for behandling av konsesjonssøknader for masseuttak. Søknadskøen oppsto etter at overgangsordningen i mineralloven gikk ut i 2015.Det tar i dag fire år å få behandlet søknader om driftskonsesjon.

Det skal gjennomføres store investeringer i samferdselssektorene i årene som kommer og behovet for masser vil være betydelig. Det er derfor avgjørende at arbeidet med å redusere køen av konsesjonssøknader etter mineralloven styrkes ytterligere. Ventetiden for å få svar på søknader kan være betydelig hemsko for aktører i anleggsbransjen og kan i verste fall hemme muligheten til å påta seg oppdrag.

MEF mener derfor det bør settes en frist for når restansene for konsesjonssøknader etter innføring av mineralloven skal lukkes.

I budsjettforslaget for Nærings- og fiskeridepartementet oppgis det at bygg- og anleggsnæringen står overfor omstillingsutfordringer. Blant annet knyttet til behovet for mer miljø- og klimavennlig produksjon.

MEF tok også opp behovet for å få etablert et CO2-fond for anleggsbransjen og transportnæringen. Næringslivets utgangspunkt har siden 2016 vært en fondsmodell der bedrifter som er medlemmer av fondet blir fritatt for CO2-avgift på drivstoff mot at de betaler en medlemsavgift til fondet. I neste omgang kan bedriftene søke fondet om å få støtte til å gjennomføre tiltak som reduserer egne klimagassutslipp.


Høring i energi- og miljøkomiteen, 23. oktober

MEF tok i høringen opp at forslaget til statsbudsjett for 2019 ikke innebærer en styrket innsats når det gjelder flom- og skreforebygging for Fastlands-Norge. MEF oppfordret i høringen til at bevilgningene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) økes.


Høring i kommunal- og forvaltningskomiteen, 23 oktober

I høringen i kommunal- og forvaltningskomiteen viste MEF til at vi er fornøyde med at regjeringen i budsjettframlegget følger opp forslag som ble fremlagt av Overvannsutvalget i deres utredning NOU 2015:16. MEF mener det er positivt at det gjøres konkrete endringer i plan- og bygningsloven. Det er imidlertid skuffende at regjeringen i oppfølgingen av anmodningsvedtak 914, 14. juni 2017 ikke signaliserer at den har foretatt en vurdering av en egen sektorlov for vann og avløp.

Merknadene i den forrige folkehelsemeldingen indikerte at et enstemmig storting ville ha en sektorlov. MEF mener arbeidet med forslagene som ligger i Overvannsutvalgets utredning ikke bør være til hinder for utarbeidelsen av en egen sektorlov, noe Stortinget har understreket betydningen av tidligere. Selv om ansvarlig departement er Klima- og miljødepartementet, er det også en viktig sak for Kommunal- og forvaltningskomiteen å følge opp overfor Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Videre påpekte MEF at tilstanden på fylkesveinettet er alvorlig. Stortingets kommunal- og forvaltningskomité bør derfor se på rammetilskuddene til de fremtidige fylkeskommunene for å forsikre seg om at de blir i stand til å løse sitt oppdrag ettersom sams vegadministrasjon overføres fra Statens vegvesen.

MEF minnet også om at Stortinget i mai i år, fattet to vedtak for fylkesveiene: 

  • Det skal utredes en tilskuddsordning for fylkesveiene i forbindelse med rulleringen av NTP.
  • De skal gjennomføres en kartlegging av de viktigste eksportveiene.

Det er viktig at dette utredningsarbeidet gjennomføres snarlig, da dette arbeidet kan være vil nytte for fylkeskommunene i deres prioritereringer frem mot neste rullering av NTP.


Høring i utdannings- og forskningskomiteen, 25. oktober

MEF tok i høringen opp to saker: 1) styrking av faget Yrkesfaglig fordypning og 2) behovet for flere lærlinger og fagarbeidere i anleggsbransjen.

MEF mener er positivt at det i budsjettet foreslås å bevilge 30 millioner kroner til nye tiltak for yrkesfagene, som blant annet innebærer å styrke faget Yrkesfaglig fordypning. Dette faget er viktig fordi det gir elevene praktisk erfaring og sørger for at det tidlig etableres en kontakt med næringslivet. MEF ser imidlertid at gjennomføringen av yrkesfaglig fordypning tidvis kan være en utfordring, særlig i skogbruket. Skogsentreprenører som tar imot praksiselever opplever et produksjonstap – Anslått til om lag fire millioner kroner i året. Dette er et betydelig beløp i bransje hvor lønnsomheten er presset. MEF oppfordret derfor i høringen til at det åpnes for å gi en kompensasjon til entreprenører som er vertsbedrifter for disse praksiseleven.

Videre påpekte MEF at mange medlemsbedrifter ønsker å ta imot flere lærlinger, samtidig som høy oversøkning til anleggsfagene viser at det er mange unge som ønsker seg en karriere i denne bransjen.

Dessverre har ikke skoletilbudet har klart å følge søkerutviklingen, aktivitetsnivået i bransjen eller kravene i offentlige kontrakter. Mangel på skoleplasser har rett og slett blitt en flaskehals for både ungdom og arbeidsgivere.

Med det som bakgrunn fremmet MEF to anbefalinger: 

  • Antallet skoleplasser innen anleggsfag og relaterte fag økes for å møte etterspørselen etter lærlinger og fagarbeidere.
  • De yrkesfaglige læreplanene gjøres mer konkrete med hensyn til kompetansekrav. Vi mener det vil redusere kvalitetsforskjellene mellom de ulike skolene.

Kontakt oss

MEF
Postboks 505 Sentrum
0105 Oslo
Telefon: 22 40 29 00
E-post: firmapost@mef.no

Besøksadresse

MEF
Fred. Olsensgt. 3
0152 Oslo (NB! Kun besøksadresse)

Snarveier

Nyhetsarkiv
Medlemsoversikt
MEFs KS/HMS
Personvernerklæring
Intranett for ansatte