Bygger landets flotteste yrkesskole

I desember i fjor vedtok Fylkestinget i Vestfold at Færder videregående skoles to avdelinger, på Korten og Teie, skulle samles under samme tak. Valget av lokasjon for nybygget falt på en gammel industritomt på Teie, helt nede ved vannet, og skolen vil være godt synlig fra Tønsberg-siden av kanalen.
Den nye skolen blir dimensjonert for 760 elever og 150 ansatte, og vil tilby følgende studieretninger: Bygg- og anleggsteknikk, teknikk og industriell produksjon, elektrofag, design og håndverk, påbygging til generell studiekompetanse, tekniske og allmenne fag (TAF) samt studieforberedende formgivingsfag.

Munter gjeng Prosjektleder Tomas Lie i Kjeldaas AS, prosjektleder John André Gurijordet i Vestfold fylkeskommune og formann Bård Stordalen i Kjeldaas AS.

Miljøfokus
– Det har vært en kjempelang prosess å komme dit vi er i dag. Jeg har vært her i ti år, og allerede da jeg begynte var det snakk om dette, forteller prosjektleder i Vestfold fylkeskommune, John André Gurijordet.
– Skolen får et areal på ca. 15.000 kvadratmeter fordelt på to bygninger, hvorav den ene er forbeholdt gymsal og tekniske rom. Det legges for øvrig opp til at man skal kunne regulere og endre bruken av arealene etter behovet. Derfor velges blant annet fullsprinkling i stedet for brannsoner, og stor etasjehøyde slik at det blir lettere å flytte vegger og tilpasse rommene dersom det skulle bli nødvendig.
– Det stilles også svært strenge miljøkrav til bygget. Ikke bare skal det være et energiklasse A-bygg, det skal også bygges etter BREEAM-standard (BRE Environmental Assessment Method er et miljøklassifiseringssystem som eies av den britiske organisasjonen BRE, red. anm.). Det innebærer blant annet at det ikke skal benyttes PVC-materialer og alt skal være resirkulerbart til en viss grad, noe som igjen gjør at man må velge en del alternative løsninger, forteller Gurijordet.

Stort
Det er Arbeidsfellesskapet Interaksjon Færder ANS som har fått oppdraget å bygge nye Færder videregående skole, et prosjekt med en total kostnadsramme på 623 millioner kroner. Arbeidsfellesskapet består av Veidekke Entreprenør AS, Bravida Norge AS, Oras AS, White Arkitekter AB, Sweco Norge AS og Norconsult AS, og byggeprosjektet er organisert etter samspillsmodellen, som Vestfold fylkeskommune også benyttet da Thor Heyerdahl videregående skole ble bygget i Larvik for noen år siden.
De fysiske arbeidene startet 10. april i år, da det første spadestikket ble tatt på høytidelig vis av Vestfolds fylkesordfører Per-Eivind Johansen. Veidekke er hovedentreprenør for prosjektet, mens den lokale maskinentreprenøren Kjeldaas AS er underentreprenør med ansvar for grunnarbeidene.
– Dette er et av de største byggeprosjektene i Vestfold nå – hvis ikke det aller største.  For Kjeldaas dreier det seg om arbeider for rundt 25 millioner kroner, noe som også gjør det til en av våre største jobber noen gang. Vi har seks gravemaskiner og åtte lastebiler her på det meste, og en bemanning på 10 ansatte, forteller prosjektleder Tomas Lie i Kjeldaas AS, der han står foran store hauger av det som ser ut som pukk på den idyllisk beliggende byggeplassen.
– Vi fjerner ca. 8000 kubikkmeter med masser her, for så å fylle opp igjen til et høyere nivå. På grunn av dårlige grunnforhold, kompenserer vi med lette masser, i dette tilfellet skumglass. Vi skal ha inn totalt ca. 15.000 kubikkmeter med skumglass, og ca. en tredjedel av det fikk vi inn i går. Det er det du ser på tomta her nå, sier han.

Maritimt Maskinene opererer nesten helt nede i vannkanten.

Finske vodkaflasker
– Dette skumglasset består av en god blanding klart og farget glass, og er den siste resten av glasset som man ikke klarer å sortere eller som ikke kan gjenbrukes. På denne måten kommer absolutt alt glasset til nytte, sier Tore Bye, salgssjef i Glasopor, som leverer skumglasset til byggeplassen.
– Vi er i ferd med å utvide kapasiteten nå med en ny fabrikk på Onsøy, men dette lasset kom fra Finland. Det du ser her nå tilsvarer ca. 3,5 millioner vinflasker, forteller han.
– Eller vodkaflasker, siden det kommer fra Finland, spøker Tomas Lie.
– Fordelen med å benytte skumglass som lettmasser fremfor for eksempel Leca, er at det gir bedre stabilitet. Skumglass er komprimerbart, og man kan stå oppå massene med maskiner og grave. Det er veldig mye grøfter som skal graves her, så det egner seg godt på dette prosjektet.

Suppe i bakken
Det er altså litt utfordrende grunnforhold på tomta, noe som i stor grad skyldes at den ligger så nær vannet.
– Massene er egentlig gammel sjøbunn, så det er mye leire eller kvikkleire. Store deler av massene er nesten som suppe og pælene synker omtrent av seg selv her ute. I grøftene vi graver her, må vi kompensere for vekten av rørene. Derfor legger vi et fundament med 80 cm glasopor under rørene, forteller Lie.
– Siden tomta ligger inntil fjorden, må den også flomsikres. Vi hever derfor tomta med mellom en halv og én meter.  Bygget må fundamenteres til fjell, og vi benytter rundt 300 betongpæler og 60-70 stålkjernepæler i dybder fra 9 til 66 meter.

Forurensing og arkeologi
Store deler av massene som tas ut fra tomta er forurenset.
– Dette er jo en gammel industritomt; Scanrope (i dag Parker ScanRope) har produsert fibertau og wire til skipsfarten her i en årrekke. I tillegg har det blitt fylt opp mye masser her etter krigen. En stor andel av massene er derfor forurenset, men det dreier seg stort sett om lett forurensing. Dersom vi hadde hatt behov for det, kunne vi ha brukt deler av massene her på prosjektet, men ettersom vi ikke har det, så blir alle massene deponert, forteller Lie.
– Som vanlig når det graves her i distriktet, har også arkeologene vist interesse for dette prosjektet. Riksantikvaren, representert ved NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning), har vært her i forbindelse med utgravingen av de dypere grøftene. I og med at dette ligger ved vannet, leter de nok først og fremst etter båter eller bryggeanlegg fra svunne tider. Men det har ikke blitt funnet noe – hittil.
Veiarbeider
I tillegg til grunnarbeidene for selve skolebygningen, har Kjeldaas også kontrakt på veiutbygging i forbindelse med skolen.
– Arbeidene med skolebygningen utfører vi som UE for Veidekke, mens veiarbeidene er et eget prosjekt, som vi utfører som hovedentreprenør for Vestfold fylkeskommune. Det var faktisk veikontrakten vi fikk først. Veiprosjektet består av ca. 500 meter vei samt en rundkjøring. Det dreier seg om delvis omlegging av en eksisterende vei. Den skal tilpasses den nye skolen i forhold til ventearealer, busstopp og rundkjøring, og den skal få universell utforming, forklarer Lie.
– Det blir nok litt logistikkutfordringer her etter hvert. Køen står forbi her i rushtida, og det er svært ugunstig i forbindelse med inn- og uttransport av masser. Dette blir helt klart enda mer utfordrende når vi skal begynne å legge om veien her. Vi skal til enhver tid ha minst ett kjørefelt åpent, og eventuell stenging skal gjøres på nattestid.

Forankring Det benyttes ca. 300 betongpæler og 60-70 stålkjernepæler i dybder fra 9 til 66 meter.

Transparent skole
Hva slags utforming og design den nye skolen vil få, ble avgjort i konkurranse mellom fire norske, to danske og ett svensk arkitektfirma. Det var svenske White Arkitekter AB som gikk seirende ut av konkurransen, og tegningene tyder på at det blir en flott, moderne og funksjonell skole.
– Det blir en relativt transparent skole, med utstrakt bruk av glass. Det skal være lett å se hva som foregår innendørs; man skal se at det er en yrkesskole. Arkitektene har også inkludert en spennende tunnel som går tvers gjennom hovedbygget. Om det er praktiske eller kun estetiske årsaker til dette, er jeg faktisk ikke sikker på. Men det jeg er rimelig sikker på, er at skolen blir flott, og forhåpentligvis vil den bidra til å gi yrkesfagutdanningen i distriktet et løft, avslutter Lie.  

Tekst og foto: Runar F. Daler

Hovedbildet: Hvem kan vel ikke tenke seg å gå på en skole med denne beliggenheten? (Ill: White Arkitekter AB).