En MEF-ressurs takker av

Når Øiseth velger å tre ut av dette toppvervet, mener mange i MEF-systemet at en nærmest uerstattelig ressurs er i ferd med forlate MEFs lederstab på fylkesnivå. Trond Øiseth har helt siden han ble valgt inn i MEFs styre og stell i avdeling Oslo og Akershus i 1994 framstått som en særdeles faglig tung og nyskapende representant for anleggsbransjen. Det gikk da også bare to år før han inntok styreledervervet i det same organet. Og der har han beholdt posisjonen som styreleder i samfulle 16 sammenhengende år.
Sett med litt skrått blikk kan det nesten virke som om Trond Øiseth i flere sammenhenger har siktet mot toppen. Allerede da han ble ansatt hos Entreprenørservice for 38 år siden sikret han seg kontor i toppetasjen i hovedkvarteret på Høvik vest for Oslo. Og da entreprenørbedriften noen år senere flyttet inn i sitt eget hovedanlegg på Rud like nord for Sandvika, fikk han nok en gang kontor på toppnivå, altså i tredje og øverste etasje. Og som om ikke det var nok; da det samme kontorbygget senere ble toppet med ytterligere én etasje tok han like godt turen med på lasset oppover og residerer dermed fortsatt fra toppetasjen. Etter 30 år som leder av boreavdelingen i Entreprenørservice inntok han samtidig rollen som bedriftens prosjektleder på området boreteknologi.

Men det er nok heller innen anleggsfaglig kompetanse og ledelse at han har passet på å søke seg mot toppnivået i alle disse årene. Staffasje bryr ikke Trond Øiseth seg nevneverdig om. Få om noen er i stand til å utøve begrepet ”respektfullt kunnskapsrik, og lite sjefete” enn ham, og på den måten både inspirere og hente fram det aller beste av sine ansatte. Og han har en del å bygge på.
23 år gammel var Trond Øiseth ferdig utdannet geotekniker, med grunnutdanning i vei og vann i Stockholm og tre påfølgende praksisår i fjell- og damavdelingen hos Norges Geotekniske Institutt (NGI). Han sitter på brede basiskunnskaper i beregning og konstruksjon av velfungerende steinfyllingsdammer på steder som Eidfjord, Setesdalen og ved Ulla Førre-anleggene. Han har gitt sine bidrag til Folgefonna-anleggene og Svartedalsdammen. Og ved Aurlandsanleggene har han vært NGI-ansatt konsulent på oppdrag for Oslo Lysverker.
Han husker også godt den første tida i Entreprenørservice før boreavdelingen ble opprettet og de månedslange skift på skift-periodene med praktiske og kompliserte fundamenteringsoppdrag i bunnen av betongskaftene på Condeep-plattformen i Nordsjøen. På toppen av alt dette han har vært med på å bygge opp, utvikle, lede og gjennomføre helt nye boreteknologiske løsninger på en rekke områder i anleggsbransjen gjennom en mannsalder.

Så det er kanskje ikke så rart at en og annen i MEF-systemet nok mener at det kan bli vrient å få erstattet kunnskaps- og kompetansetapet som forsvinner med den ektefødte Grefsen-gutten som nå later til å ha innsett at han er blitt noe eldre han også, etter hvert.
- Alt har sin ende og alt hører til sin tid. Det er lurt å ta en pause innimellom og skjerpe tankegangen. Det er på tide å la andre slippe til med nye ideer og visjoner. Enhver organisasjon trenger påfyll og nye drivkrefter som kan se på virkeligheten og den raske utviklingen i vår tid i et nytt perspektiv, reflekterer Trond Øiseth bak sitt velfylte og bare sånn halvveis ryddige skrivebord i fjerde etasje i hovedbygningen hos Entreprenørservice AS.
Trond Øiseth representerer altså en ledertype med ettertraktet kompetansebasis fra en periode i norsk anleggsvirksomhet som er i ferd med å ta helt slutt. Glansperioden med de store vannkraftutbyggingene er slutt. De gigantiske oljeplattformene bygges ikke lenger i Norge.
Og det er gått mange år siden den siste store veitunnelen ble boret ut med fullprofilmaskin.
- Men man skal aldri si aldri. Det er faktisk ikke lenge siden jeg fikk to seriøse forespørsler omkring muligheter for fullprofilboring av tunneler igjen i Norge. Jernbaneverket ser for eksempel med interesse på metoden.
Med ett fikk han enda en gang nytte av det halvryddige skrivebordet med alskens permer og dokumenter sortert og stablet utover i et ordnet kaos.
- Jeg bare plukket fram brosjyren om Fløyfjell-tunnelen som ble fullprofilboret en gang på 1980-tallet med diameter på hele 7,8 meter. Den lå akkurat der jeg la den fra meg for en del år siden.
Men Øiseth har blikk for framtidas anleggsbransje også.
- Jeg er opptatt av at MEF ikke må fryse fast i mønstre. Det gjelder å se hva medlemmene driver med og har blikk for hva de kan drive med i årene som kommer. Kombinasjonene vann/vind og vann/avløp har masse innebygget potensial. I mine øyne er det nok lurt å se enda sterkere på grønn energi og miljøfaktorer som får betydning for bransjen.

Omtrent samtidig med Trond Øiseths inntreden i styret i MEFs fylkesavdeling meldte ledelsen i Entreprenørservice bedriften inn i MEF. Det kan for noen synes litt rart, i og med at tradisjonell maskindrift ikke står på programmet.
- Vi driver jo med alle typer oppdrag som den gjengse maskinentreprenør vanligvis ikke driver med. Da vi først bestemte oss for å starte med spesialiserte boreoppgaver, måtte vi jo satse på metoder som ikke var kjent eller tatt i bruk her til lands. Tilknytningen til MEF passet derfor veldig godt i det perspektivet. Og for bedriften vår sin del har vi oppnådd tett kontakt med et stort bransjenettverk rundt omkring i landet.
På få år førte han sammen med nå pensjonert kollega Asbjørn Bakken, Entreprenørservice helt i tet i utviklingen av nye boremetoder i norsk anleggsvirksomhet.
- Så lenge det var moro, var det bare å drive på. Og det er fortsatt like moro, sier Øiseth.
- Vi håndterer nå alle former for grunnundersøkelser også. Kunder som Jernbaneverket, Oslo Havnevesen, Statens vegvesen, Statnett, Statkraft og mange av landets kommuner er viktige aktører.
Den gode gamle hammerboremetoden etter vann er videreutviklet til horisontal presisjonsboring for vann og avløp med enten senkboring eller rotasjonsboring, og med muligheter for styring og sentrumsblink av borekrona over lange avstander.
Han har også gjort sitt for å tilpasse sjaktboremetoder fra underjordisk gruveindustri i andre land til norske forhold og oppgaver. Snart sto de store vannkraftutbyggerne i kø for å få boret luftesjakter og bekkeinntak fra høyfjellet ned i tunnelene som samler og leder vann til turbinene fra de mange fyllingsdammene. Det startet med 60 cm hulldiametre og etter 30 år håndterer avdelingen hans boring av vertikale sjakter på opptil 3,10 meter i diameter.
- Den aller første sjakta boret vi ved Tokkeanlegget på 1970-tallet. Og oppdragene står fortsatt i kø.

Men hvor har Trond Øiseth hentet motivasjon og overskudd til å fylle vervet som styreleder i MEF avdeling Oslo og Akershus?
- For å gjøre en organisasjon sterk må man sette seg solide mål. Det var min ambisjon med å ta over ledelsen av denne MEF-avdelingen. Vi utformet etter hvert en grundig gjennomført handlingsplan for å ivareta medlemmenes interesser, et arbeid som senere er annektert sentralt i MEF. Vi laget også en næringspolitisk plan inkludert markedsføring av bransjen vår, og satset på kompetanseutvikling blant medlemmene. For ikke å glemme rekruttering. Opplæring ble en viktig del av servicen overfor medlemmene, sier Trond Øiseth.
Med god hjelp av det øvrige styret fikk avdelingen organisert jevnlige medlemsmøter, og det ble fort klart at MEF hadde behov for synliggjøring av bransjen.
- Andre viktige oppgaver for oss i Oslo og Akershus er også å belyse metoder for oppstartsprosedyrer før et anlegg starter opp og gjennomføre sikker jobb-analyser og grundig planlegging blant medlemsbedriftene.
Anleggsarbeidere har over mange år ganske urettferdig opparbeidet et litt frynsete rykte, minner Øiseth om.
- Store og etter forholdene ganske bråkete maskiner, et mylder av slanger, kabler og containere, skitne arbeidsklær, skjeggete ansikter og fremmede dialekter… sett under ett kan nok en gjeng anleggsarbeidere virke litt skremmende på noen hver. Det er derfor en viktig oppgave å få bransjen akseptert som en seriøs samfunnsbygger, oppgir Trond Øiseth som et av mange motiver for sin egen innsats i MEF-styret.
Den årlige Oslokonferansen er et av resultatene av Trond Øiseths engasjement for å synliggjøre anleggsbransjen regionalt. Kåringen av Årets entreprenørbarnehage inngikk i planene om å skape positivt inntrykk av bransjen i andre lag av yrkes- og aldersgrupper.
- Vi har nå lagt kåringen av Årets entreprenørbarnehage på is og satser mer mot skoleverket og etablering av positive signaler for å møte rekrutteringsbehovet. Variasjon og fornyelse er som sagt viktige momenter i alt organisasjonsarbeid.

- Men privat, da Trond Øiseth – hvordan har all denne faglige organisasjonssatsingen fungert i forhold til den private delen av tilværelsen?
- Heldigvis er jeg av natur rolig anlagt bestefar, og lar meg sjelden stresse. Faste hobby- eller fritidssysler har jeg ikke særlig mange av. Vi bor fredelig til like ved sjøen på Hvalstrand i Asker og har en liten seilbåt både der og på hytta litt lenger sør langs kysten. Seiling på fjorden byr på god avkopling når det er som mest travelt. Og hytta i Vinje brukes til avkopling i et helt annet miljø enn det havgapet kan by på. Trond Øiseth har altså rukket å bli far til to og bestefar til tre.
- Og så er jeg ganske svak for gamle slott. Jeg har fått økenavnet ”Baron von Blakk” etter at jeg inviterte til feiring av 50-årsdagen min til Bjertorp slott i Sverige. Det finnes mange gamle flotte slott i Europa, og en av interessene er å avlegge et og annet av dem et besøk nå og da når det blir tid til overs.
Trond Øiseth legger ikke skjul på at det er vemodig å trekke seg ut av lededrrollen i MEFs Oslo- og Akershus-avdeling.
- Tida i MEF var lærerik, og det gjennom et nært og godt samarbeid med distriktssjef Jon Stenrud spesielt. Det er i det hele mange positive mennesker som jobber i MEF-systemet.


Tekst: Svein Erik Madssveen
Foto: Privat