Måling av bark med og uten tømmer
Salg av trevirke med trekk for bark er en måleregel som ble stadfestet på begynnelsen av 1980-tallet, omtrent samtidig med at de første skogsmaskinene ankom landet og la grunnlaget for dagens helmekaniserte skogbruk.
Bestemmelsen om barktrekk ble den gang innført over natten, hvis praktiske konsekvens var at skogeiers salgsvolum ble mindre mens skogsentreprenøren vederlagsfritt måtte kjøre fram tilsvarende mer. Begrunnelsen var at kjøpers videre håndtering av stokken var forbundet med «merkostnad» for fjerning av verdiløs bark.
I den gamle tariffen for manuell hogst ble skogsarbeideren kompensert for dette ved at det ble gitt tillegg for måling på bark. Innmåling av de tradisjonelle tømmersortimentene med/uten bark har gjennom alle disse år vært praktisert som en avtalt målebestemmelse mellom kjøper/selger. Muligens en grei regel for 30 år siden!
Mye har skjedd siden den gang, for eksempel økende leveranser av virke til dagens marked for energigjenvinning, hvor nettopp anvendelse av bark levert fra skogbruket har fått sin rettmessige brukerverdi. Jf. Tofte/Sødra som i disse dager faser ut 16.000 tonn tungolje til fordel av miljøriktig bruk av bark. Et raskt søk på nettet viser også at salg av bark til «hus & hage» av for eksempel en 80 liters sekk bark mangedobler sin verdi straks denne skilles fra tømmerstokken .
Det er vår påstand at markedet for bark er kommersialisert og at skogsentreprenørene skal ha godtgjort for sitt maskinelle bidrag til denne verdiskapning. Det er ikke godt nok, som enkelte hevder, at oppgjør for bearbeidet og ferdig transportert bark allerede ligger innkalkulert i entreprenørens gjeldende enhetspriser. Kjøper man appelsiner i løsvekt må man betale for skallet også.
Skogsentreprenørene kjører fram rundtømmer fra tynningsdrifter som går til forbrenningsindustrien/bio/flis – samtidig som man trekkes for kanskje 10-12 % bark av det fremkjørte volum. Sjablonmessig trekkes all slip 1% for «usynlige feil» - uansett kjøpers anvendelse. Mange skogsentreprenører oppfatter dette som et «urimelig» avtaleforhold all den stund hele treet med både greiner og bark forsvinner inn i samme forbrenningsovn.
Teknisk måles tømmer helt korrekt og iht. hva kjøper og selger har avtalt som oppgjørsform, bla. at volummåling av rundvirke bygger på fastkubikkmeter under bark:
Stokk-måling måler man på bark og deretter trekkes barken - ved optisk stokkmåling trekkes bark etter barkfunksjoner, ved manuell klaving gjør man et skjønnsmessig trekk av bark slik at diameter blir registrert på bar ved.
FMB-måling (=måling av hele lag på lastebil) skjer barktrekk som en del i faktortabell som gir fastmasseprosent.
Det er lite nytt at skogsentreprenører sliter tungt økonomisk og med gjennomgående svært små marginer pr. maskin/lag. Da er det avgjørende for fortsatt drift at man til minimum krever godtgjort for hva skogsmaskinene faktisk brukes til - også for fremkjøring av bark.
MEF
Einar Østhassel
Siste nytt
- 16.05.2013
- Ulykker blant entreprenører
- 15.05.2013
- Tiltak for å møte klimaendringene
- 14.05.2013
- Lover mye jobb
- 13.05.2013
- Ny distriktssjef i MEF
- 10.05.2013
- Fakta- og analysedagen
- 09.05.2013
- Utenlandske kompetansebevis
- 08.05.2013
- MEF om revidert budsjett 2013
- 08.05.2013
- MEF hos samferdselsminister Marit Arnstad
- 08.05.2013
- Skogsentreprenørene fra Froland
- 07.05.2013
- MEF på Stortinget