Sikrer naturreservat med leire og plastduk

Borg havn, som betjener både Fredrikstad og Sarpsborg, er den største havnen i volum mellom Oslo og Uddevalla. Blant annet på grunn av stadig større containerskip, skal innseilingsleden til Borg havn utvides i både dybde og bredde. Leden er definert som en hovedled, som staten har ansvar for, og Kystverket er derfor tiltakshaver for utvidelsesprosjektet.
Innseilingsleden skal utdypes og utvides til 150 meter bredde og 13 meter dybde i en lengde av 2,8 kilometer. For å få til dette, må enorme mengder masser fjernes fra sjøbunnen, hvorav noe er forurenset. Og det er dette som skal plasseres på det noe utsatte området i strandkanten ved Øra.

Høyvannsproblematikk
– Det er Fredrikstad vann-, avløp- og renovasjonsforetak (FREVAR KF) som skal ta imot disse forurensede massene. Vi har fått i oppdrag av dem å tette innsiden langs hele denne steinmoloen, som rammer området inn som et basseng, for å sikre at de forurensede massene ikke spres videre, men blir liggende i deponiet. Det var flere alternative måter å gjøre dette på; vi har valgt å benytte en PE-duk kombinert med leire med god permeabilitet, altså med svært liten gjennomstrømmelighet, forklarer Terje Andersen, daglig leder i Råde Graveservice.
– Vi har god erfaring med denne løsningen fra andre deponier med tilsvarende geologiske barrierer, for eksempel MOVAR sin fyllplass i Moss. Det er imidlertid større utfordringer her, i og med at vi må ned under havnivået. Vi sliter litt med sjøvannsproblematikken, og ikke minst høyvann – det siver inn gjennom moloen, eller sjeteen, og dytter inn leiren vi legger på før PE-duken, sier Andersen, som også fungerer som prosjektleder for prosjektet.

Godt samarbeid: (F.v.) anleggsleder Tor Fagermoen og prosjektleder Rita Heide Eggen, begge fra FREVAR KF, har en god tone med Råde Graveservices daglige leder/ prosjektleder Terje Andersen og anleggsleder David Dahle.

Dobbelt tett
Det er en forholdsvis komplisert metode som tas i bruk for å tette igjen den 750 meter lange fronten mot sjøen. Moloen av sprengstein som begrenser deponeringsområdet, ansees som tilnærmet åpen, med fri vanngjennomstrømning.
– Vi graver oss ned ca. tre meter under eksisterende sjøbunn på innsiden av sjeteen. Så legger vi på et 50 centimeter tykt lag leire med lav permeabilitet opp til toppen av sjeteen, deretter et 25 centimeters lag med subbus, før vi legger på duken, som er 2 millimeter tykk av typen HDPE. Videre fyller vi på med nye 25 cm med subbus og et nytt leirelag på minimum 1,2 meter, før vi fyller resten av grøfta med utgravde masser. Resultatet blir en helt tett vegg ut mot Gangsrødbukta, forsikrer han.
– Til å legge ut duken benytter vi en gravemaskin som står oppå moloen. For å klare avstanden fra denne stien og ned til tre meter under sjøbunnen har vi måttet leie inn en spesialmaskin, en 30-tonner Volvo beltegraver med en gravearm med rekkevidde på hele 18,5 meter.  I tillegg benytter vi en 30-tonner Hitachi beltegraver, en 26-tonner CAT-beltegraver og tre Volvo-dumpere med et snitt på 25 tonn nyttelast.

Tungmetaller
På toppen av moloen, som skiller deponiet fra Gangsrødbukta og Øra naturreservat, går det en gangsti. Denne skal reetableres til samme standard som den har i dag når tettingen er ferdig. Stien er en del av et turveisystem i Fredrikstad, som sto ferdig for noen få år siden. Naturreservatet har status som såkalt ramsarområde (etter Ramsar-konvensjonen, en internasjonal miljøvernavtale som ble inngått i byen Ramsar, Iran i 1971) på grunn av sin betydning for trekkfugler. Det stilles derfor strenge krav til mudderdeponiets tetthet.
– Det er ca. 60 dekar som skal fylles med masser. Vi har en høydebegrensning på opp til mellom 12 og 18 meter, avhengig av hvor på området man er. Totalt er det rundt 1,7 millioner kubikkmeter masser som skal mudres, hvorav 300.000 kubikk er antatt forurenset. Det dreier seg i hovedsak om gammel tungmetallforurensning som TBT, kobber, kvikksølv og PCB. Vi befinner oss inne på et naturreservat kjent blant annet for sitt helt spesielle fugleliv. Dette er ikke bare Østfolds, men en av landets største våtmarksområder. Det sier seg selv at det er essensielt å sørge for en helt tett løsning, sier Rita Heide Eggen, prosjektleder i FREVAR KF.
– Vi hadde to ufravikelige krav fra myndighetene til løsningen; det skal holde i minst 100 år, og vi må ned minst tre meter under sjøen. Vi så på flere ulike alternativer, blant annet en vegg av stålspunt eller plastspunt, men vi var usikre på om spunt ville være tett nok. Dessuten var grunnens evne til å bære vekt et problem. Man måtte ha enorme maskiner til et slikt arbeid, større enn grunnen her kunne takle. I tillegg var korrosjon på spuntveggen et tema. Vi tror løsningen med PE-duk og leire er den beste, og Råde Graveservice har også erfaring med denne løsningen fra tidligere prosjekter.

Rull’n ut. Det går med en god del PE-duk (2 mm tykk) på prosjektet.

Utfordringer
– Den største utfordringen i prosjektet er nok, som nevnt, at det foregår i sjøen, spesielt på grunn av høyvannet som går tvers gjennom sjeteen. Sånn sett er dette prosjektet relativt unikt, nesten som et slags pilotprosjekt. Vi var først ute med å bygge et slikt depot med denne metoden på land, og dette er nok kanskje det første i sjøen, sier anleggsleder David Dahle i Råde Graveservice.
– Det er en relativt stram fremdriftsplan her, og vi må sørge for å jobbe mest mulig mens det er lavvann, siden høyvannet er problematisk å håndtere. Per dags dato er vi ferdige med ca. 60 prosent av utleggingen av duken. På det meste er vi oppe i åtte meter med duk fra sjøbunn til toppen av moloen. Duken helsveises og trykkprøves, slik at den skal være hundre prosent tett. I tillegg benytter vi leire med tetthet som oppfyller kravene, så det blir som en dobbeltsikring, for både leiren og PE-duken skal hver for seg være nok til å holde det tett.
– I tillegg er det en utfordring å flytte på denne leira, for den er så flytende og levende. Vi flytter nok på en 25.000-30.000 kubikkmeter med leire her, og det er nesten så man må kjøre det med tankbil, sier han og ler.


Tekst og foto: Runar F. Daler