Enormt sykehusprosjekt i Sarpsborg

Så er da også det nye sykehusbygget, med sine 82 500 kvadratmeter, ikke bare det største byggeprosjektet i Østfolds historie, men også et av Norges største landbaserte prosjekter.

Etter en årrekke med planlegging og prosjektering, ble første spadetak for det nye sykehuset i Østfold endelig tatt 5. september i fjor. Både statsminister Jens Stoltenberg og helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen var tilstede på den offisielle byggestarten.
Det nye sykehuset, som bygges på Kalnes, ca. 7 km nordvest for Sarpsborg sentrum, vil sikre 300.000 østfoldinger et godt helsetilbud. Ifølge byggherrens (Helse Sør-Øst) nettsider får det nye sykehusbygget et bruttoareal på 82 500 kvadratmeter. Det skal etableres 578 somatiske og psykiatriske senger, 9 operasjonsstuer, 20 ulike røntgentilbud og 91 undersøkelses- og behandlingsrom på sykehuset. Alle sengepasienter vil for øvrig få enkeltrom. Det nye Sykehuset i Østfold vil også omfatte et modernisert sykehusbygg i Moss på nesten 11 000 kvadratmeter. Etter planen skal sykehuset, som har en kostnadsramme på ca. 5,2 milliarder kroner, være i full drift fra mai 2016.

Bløte masser
Undertegnede kan konstatere at det er et godt stykke frem til ferdigstillelse og sykehusåpning der jeg forsøker å flytte bena fremover i den seige leiren på byggetomta, mens gravemaskiner og dumpere fra den lokale maskinentreprenøren Råde Graveservice beveger seg i bakgrunnen. Og nettopp de spesielle grunnmassene har vist seg å være en utfordring for entreprenøren.
– Det er veldig høy grunnvannstand her i området; langt høyere enn det vi ble forespeilet på forhånd. I samarbeid med byggherren og konsulenter har vi forøkt å løse disse relativt krevende problemene med blant annet å sette ned grunnvannsbrønner og etablere overvannsdiker, i tillegg til overpumping av vann, forteller daglig leder i Råde Graveservice, Terje D. Andersen.
– Likevel har dette ført til en del problemer for oss, for grunnmassene har vist seg å være langt bløtere enn antatt og så ustabile at selv ikke anleggsveier kan etableres uten å tilføre store mengder sprengstein.

500 000 kubikkmeter masser skal flyttes. Mye blir fordelt lagvis ut på.

40.000 meter pæler
 – Det er helt spesielle masser i grunnen her; alt fra fine grusmasser til bløt kvikkleire og silt, og det er leirblandinger i sanda her, som gjør den så uhåndterlig. Geologene har fortalt oss at dette er et spesielt geologisk fenomen som stammer fra istiden, forteller anleggsleder i Råde Graveservice, Yngvar Olsen.
– Og det blir ikke enklere senere i prosjektet, når vi skal begynne å grave for selve sykehusbygningen, samtidig som AF Gruppen skal sette ned 40.000 meter stålkjernepæler.  Det blir litt av noen logistikkutfordringer med disse grunnforholdene. På dette prosjektet hadde det faktisk vært greit med en periode med kaldt vær, slik at det ble et telelag å kjøre på.

Tre kontrakter
Råde Graveservice har fått tildelt tre separate kontrakter på sykehusprosjektet så langt, hvorav to utføres som hovedentreprise for Helse Sør-Øst, mens den tredje er en underentreprise for AF Gruppen. Den første – og største – kontrakten er ”graving og masseflytting”, som blant annet går ut på å grave ut byggegropa, flytte masser, legge om turstier, bygge anleggsveier og utjevne terrenget på tomta.
– Den første kontrakten er først og fremst en stor masseforflytningsjobb; det dreier seg om graving og transport av ca. 500.000 kubikkmeter masser totalt. Mye av dette fordeles lagvis ut på tomta.  Bløtmassene kjører vi ut av området eller deponerer på interne deponier inne på området. Deponiene er tidligere grus- og sanduttak, som vi dermed får fylt igjen, så det er en slags vinn-vinn-situasjon, sier Andersen.
– De ulike massene i grunnen ligger fordelt lagvis på tomta, men disse lagdelingene er ikke rette flater; de følger konturene i landskapet. Dette er også et resultat av istiden, ifølge geologene som har vært inne her.

Grunnmassene har vist seg å være langt bløtere enn man antok på forhånd.

Flere kontrakter? 
– Den første kontrakten innebærer også grovutgraving for selve bygget. Etter at bygningsmassen er kommet over bakkenivå, skal vi i tillegg fylle tilbake masser rundt og inntil den delen av bygget som ligger under bakkenivå, fortsetter Andersen.
– Den andre kontrakten heter ”veier og plasser” og dreier seg i stor grad om å etablere permanente veier og plasser inne på området. Vi skal bygge oss opp til forsterkingslaget, mens siste del med ferdig bærelag, asfalt og grøntanlegg kommer som egen entreprise senere.
– Vår tredje og foreløpig siste kontrakt er en underentreprise for AF Gruppen og omhandler grunnarbeider i forbindelse med ledninger, rør og kummer i bakken. I tillegg skal det graves ut i forbindelse med fundamenter og dragere til sykehusbygget, og ikke minst kulverter under selve sykehuset. Alle tre kontraktene går mer eller mindre parallelt og henger sammen med hverandre.

Prestisjeprosjekt
Samlet sett er kontraktene på det nye østfoldsykehuset naturlig nok blant de største jobbene Råde Graveservice noen gang har hatt. Men ikke den aller største.
– Vi var med på utbyggingen av den sivile flyplassen på Rygge, med totalt 120 millioner kroner på flere kontrakter. Men som masseforflyttingsjobb er dette den desidert største vi har hatt. Det skal også tilføres mer enn 100 000  tonn med knuste masser her. Allerede har vi nok kjørt inn over 50 000 tonn stein og pukk, sier Andersen.
– Det er jo også litt stas å få være med på et prestisjeprosjekt som dette. At statsministeren deltok på byggestarten sier jo litt om prosjektets betydning. Vi har et bilde av statsministeren som gratulerte oss med kontrakten. Det er jo litt artig, selv om det skal sies at dette var i valgkampinnspurten, sier han og ler.

Slik vil sykehuset arte seg på den 350 mål store tomta når det står ferdig (ill: Arkitektgruppen nytt østfoldsykehus).bildetekst.

Maskinpark og personell
Byggherren stiller klare krav til både sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) og miljø på prosjektet.
– Det er stort fokus på SHA her, og vi skal blant annet bygge rensedammer for overvann og drensvann som renner ut av byggeområdet. Avrenningen går til drikkevannskilder i området, så det må derfor først innom rensesystemer og rensedammer som inneholder målestasjoner. Dette gjelder både under byggeperioden og på permanent basis etterpå, forklarer Andersen.
– Når det gjelder maskinene, stilles det krav om at alle anleggsmaskiner og kjøretøy skal ligge under de såkalte eurokravene når det gjelder utslipp. Vi har vel ikke opplevd tilsvarende krav på andre prosjekter tidligere, men vi har heldigvis såpass ny maskinpark at dette ikke byr på noen problemer for oss. Jeg må påpeke at vi har et veldig godt samarbeid med byggherren. Det er profesjonelle folk og vi løser problemer og utfordringer på en god måte sammen.
– På prosjektet benytter vi seks gravemaskiner fra 20-50 tonn, seks større anleggsdumpere, to dosere og åtte-ti lastebiler. På det mest hektiske har vi opp mot 30 mann her.


Tekst og foto: Runar F. Daler