De har døgnkontinuerlig åpnet veier, gravd grøfter og ryddet unna ødeleggelsene etter Hans.
Dessverre er det sannsynlig at dette snart skjer igjen. Selv klimafornektere kan ikke snakke bort de massive naturkatastrofene vi ser på alle deler av kloden. Derfor er tiden er overmoden for at vi endrer vårt tankesett rundt ekstremvær.
Vi må bruke mer på å forebygge gjennom flomvern og bygge-teknikk - slik at regningen blir mindre når Ingrid, Jens eller Kari slår til med neste runde med ufattelige nedbørsmengder og annet uvær.
Hans har virkelig preget oss alle de siste ukene, men ingen kan påstå at han ikke var varslet. Klimaforskere og meteorologer har i flere år forsøkt å få oss til å forstå at ekstremvær går fra å være uromalt til å bli det normalt. Vi fikk også detaljerte varsler dagene før om hvor, når og hvor mye Hans ville herje.
Vel en uke etter at situasjonen var som aller verst, går det mer og mer opp for oss hvor mye som er skadet og ødelagt. De første anslagene fra forsikringsselskapene sier tett opp mot to milliarder kroner. Det blir garantert mer. Store mengder offentlig infrastruktur er påført enorme skader. Veier og broer må repareres. Toglinjen mellom Trondheim og hovedstaden er satt ut av spill. Bedrifter og landbruk er påført store tap. 4000 mennesker har kjent på sterk uro etter evakuering.
Det eneste gode som kommer ut av en slik ekstremsituasjon, er å se hvordan mennesker stiller opp for hverandre når Norge rammes av krise. Den frivillige innsatsen kan ikke kvantifiseres i kroner og ører. Folk som er i ferd med å tape sine livsverk opplever at nabolaget trår og redder det som reddes kan.
Landets maskinentreprenører vet alltid at denne type vær vil endre de kommende dager og uker. Alt ordinært arbeid som kan vente, får vente. Vi stiller opp for lokalbefolkningen, for bedrifter og for myndighetene. Vi er i ekstremværets førstelinje og våre folk står på døgnet rundt for fellesskapet.
Nå er denne runden ekstremvær snart historie. Jeg håper norsk politikk og næringsliv ikke tar et eneste hvileskjær, men setter i gang konkrete handlinger som kan bidra til at vi blir bedre på å forebygge skader.
For det første må våre kommuner endre tenkingen rundt hvor vi skal bygge og bo. Vi må lengre unna vannet og vi må regulere strengere for å forhindre nye skader. Det er heller ikke sikkert vi skal gjenoppbygge alt slik det var før Hans, men heller hjelpe privatpersoner og bedrifter til å etablere seg lengre bort fra skadestedene som nå kommer til syne.
For det andre kan både bygg- og anleggsbransjen gjøre enda mer for å styrke vår innsats for flom- og skredsikring. Vi er i første linje og har betydelig kunnskap om hvor og hvordan skal bygges og anlegges infrastruktur. Vi bør få til en bede og mer permanent dialog med ulike myndighetsnivå. I tillegg vil vi i MEF ta initiativ til at det utarbeides klare og tydelige regler for hvordan vi kan forhindre ulykker og skader når ekstremværet faktisk inntreffer: Vi skal redde verdier, men vi skal ikke risikere ytterligere tap av liv eller materiell.
For det tredje – og aller viktigst: Statsbudsjettet for 2024 må bli et flom- og skredsikringsbudsjett. For det første må de skadene Hans har påført Norge utbedres, uten at vi tømmer de ordinære samferdselsbudsjettene. Norge må bygges videre samtidig som vi utbedrer skadene. I tillegg bør Regjeringen bruke minst 1 milliard hvert år de neste årene på å iverksette de flom og skredsikringstiltakene NVE har utarbeidet.
Listen inneholder i alt 62 konkrete tiltak i alle deler av Norge. Tiltakene vil gjøre at vi står bedre rustet neste gang uværet herjer. Totalt vil tiltakene koste i størrelsesorden 4 milliarder kroner. Det er en stor utgift på et allerede presset statsbudsjett. Samtidig er det også på dette området langt billigere å være føre var enn etter snar.
Ingen trenger tvile på at de 2400 medlemmene i MEF står klar. Vi vil bidra i arbeidet med permanente flom- og skredsikringstiltak. Og vi vil selvsagt – på en sikker og trygg måte – stille opp når krisene rammer. Begge deler ligger i vårt DNA.
